Dette festskriftet skal handle om heile historia til Ulstein kyrkje, ikkje minst fordi det har gått 170 år sidan lynnedslaget i den gamle kyrkja på Ulstein. Dei innvigde den nye kyrkja i mai 1849. Men før vi nærmar oss dei siste 170 åra, skal vi sjå på forhistoria.
I fjorårets utgåve av Julestjerna kunne vi lese om innsamlingsbøssa Julegryta som Konrad Simmones laga stativet og lóket på slutten av 1940-talet. For å lage artikkelen var vi innom arkivet til Vikebladet. I ei utgåve frå 22. desember 1949 fann vi bakgrunnen for Julegryta. Ved gjennomlesing av utgåva vart vi overvelda av talet på julefestar som blei arrangert.
Det var no i adventstida at dei brune pakkane kom i posten til dei som styrte med alle viktige ting i bygda. Pakkane kom visst heilt frå Oslo. I pakkane låg det juleblad som Samenes Venn, Fiskernes Venn og mange andre blad som eg ikkje hugsar namnet på.
Han var fjorten, og skulle konfirmerast til våren. Det var eit år sidan han hadde kjøpt den vesle færingen for sparepengane sine. Den hadde ikkje motor, den var lett å ro. Når vêret var fint, brukte han berre ti minutt å ro til Storneslykta, der han av og til kunne få mange små torskar og av og til ein lyr eller sei.
Magne Grimstad sr. har vore med i Grimstadkoret frå starten av – og ved inngangen til 2022-åra, i sitt 94. leveår, er Magne den aller eldste aktive Grimstadkor-songaren – og også den som har flest songår bak seg: 80.
Så sant forma er i orden, møter han til dei faste øvingane – og syng 1.-tenorstemma utanboks og klokkeklart.
Artikkelen er henta frå boka “Glimt frå Vikebladet 1960-1964” som blei gitt ut på Spor Forlag i 2007. Den omtala nye brannstasjonen blei ferdigstilt i 1965. I desse dagar vert den nye brannstasjonen teken i bruk og er innflyttingsklar til jul 2021.
Det er berre få dagar igjen til jul, ser eg at far (Paulus Garshol) skriv den 19. desember 1943. Han er 20 år, og eg forstår at han kjenner seg så pass gammal at han tenkjer tida er inne til å skrive litt om korleis det var å feire jul då han var liten. Når han skriv ned tankane sine denne førjulsdagen, så har det nok også litt med at han opplever at Norge er med i 2. verdskrigen.
Hausten er ei travel onn, men i arbeidet har dei sett fram til denne høgtida. Under truskinga har dei lagt frå kornbandet og funne fin, rein halm til sengene. Dei har spunne og vove, alle skal få seg eit nytt kleplagg til jul. Spikekjøtet som dei hengde opp var av dei finaste sauene og geitene. Dei har gøymt på eple frå trea i hagen, og plukka neter i Alsstranda.
Orsak at eg er personleg. Tida før jul og sjølve julaftan var livet «i spenningens land» for meg. Forventningane i alt vi hadde før sjølve julekvelden overgår det meste av det som seinare kom. Mor var sentral. Det var alt med kleda. Karing, spinning, strikking, sying og damping. I jula skulle vi ha mest mogleg nytt på oss. Og maten – alle småkakene og julebrødet med rosiner i. Vask og stell av sengklede, nystrokne gardiner og ny voksduk på kjøkenbordet.
Bondeguten er det handskrivne bladet til Ulstein KFUK- KFUM. Tradisjonen har vore halde i hevd heilt fram til våre dagar. Innhaldet har endra seg frå sterkt forkynnande tekster til meir allmennelige tekster. Det hanskrive bladet blei som oftast lest opp ved den årlege julefesten på Fredheim. Bilete til venstre syner Bondeguten for perioden 1914 til 1927. Fortellinga er henta frå bladet og attgitt i original tekst.
Ein morgon i november 2012 vakna eg med ein song på leppene. Det gjer eg ikkje så ofte. Men denne gongen merka eg at eg hadde smilt i søvne; langt inn i den drøymande medvits-løysa slo smilet inn og vekte meg. Ei stripe lys seiv inn mellom gardinene, og biletet frå songen stod tydeleg for meg: Sisyfos!
ildet er frå tidleg 1970-talet og fotograf er Kristine Trulsrud Røren, teke midt i “Storesvingen”. Kristine var gift med Inge Røren som døydde i haust. Han og kona Kristine var blant dei første som flytta til byggefeltet i Bugarden.
Dei julefestane som var vanlege i våre bygder like etter krigen og utover, var Hasund og Dimnøy kristelege ungdomsforeining sin julefest andre juledag. Tredje juledag var det søndagsskulen sin tur til å halde fest for barna.
I våpenhuset i Ulstein kyrkje står ei stor innsamlingsbøsse (julegryta). Bakgrunnen for bøssa var at smed Konrad Simmones laga stativet og lóket på slutten av 1940-talet.
Tekst er henta frå Tidsskrift for Sunnmøre Historiske Lag 1918-1919, 10-11 årgang.
Naar jeg har nedskrevet endel gamle bygdeskikke her i Ulstein, er det av to grunde. Først fordi flere har opfordret mig hertil, og dernæst – og det er det avgjørende – fordi det kunde tænkes at være av kulturhistorisk betydning. Det er nøkternt nedskrevet, saaledes som jeg selv har set det, t. eks. bryllupsskikke, eller saaledes som ældre folk har fortalt mig det, t. eks. «omtalsøl» og «be til bustad.» Jeg har hørt det meste fra min mor, som i sin tid var flink til at fortælle.
Fotograf Olaf Storegjerde hadde sitt virke på Søre Sunnmøre og i Nordfjord i ein periode på over 50 år, frå omkring 1904 til 1957. Fotoarkivet etter han representerer eit stort og verdfullt fotohistorisk materiale over dette området. Samlinga omfattar over 7000 bilete med eit overveldande mangfald i motiv som dokumenterer nær sagt alle område i samfunnslivet. Mange av bileta representerer fotografiets tidlege historie i vår del av verda. Dei eldste bileta i samlinga er frå Trondheim, datert 1903, og frå Ålesund i tida rett etter brannen i 1904. Dei siste bileta er frå 1957 – då Storegjerde mellom anna fotograferte konfirmantkullet i Ulsteinvik.
Johan von Cappelen var fødd i Christiania i 1720 som son av Johan von Cappelen, fødd 1690 i Bragernes, Drammen, død 09-03-1745 i Christianfjelds festning, Elverum Sophia Glastrup, fødd i Christiania (Oslo), død 1752 i Elverum.
Vi har mange førestillingar om jul, helst personlege, og svært mange positive. Nokre har vi arva frå generasjonane før oss, og nokre har vi vore med på å skape sjølve. Slik er jula heimfest i sinnet vårt som knapt noko anna vi har opplevd som menneske.
Medan livet paa sjø og land, i hus og paa mark, i klædebunad og matstell, hev vorte umlagt og endra, so hev ogso aandslivet i mangt og mykje vorte onnorleis no enn daa vaare besteforeldre og oldeforeldre livde. Det som no set mest merke paa og styrer aandslivet ute millom folk, er vel helst den skule og den lesnad folk hev. Ser me attende til tidi kring 1800 og utyver til 1860, so finn me, at ute paa landsbygdi var dei ikkje langt framme, anten med skule eller lesnad.
Eg har eit bestemt inntrykk av at jula startar tidlegare og tidlegare for kvart år som går. Det siste sparket i seriefotballen er ikkje sparka, og spelarane spring framleis berrføtte, når julepynt og nissar dukkar opp i butikkane. Brosjyrar om alt du må ha til jul, kjem til postkassene, saman med farga blad om årets siste haustmoter og skatteoppgjeret for 2019.