Asle Geir Widnes Johansen

200 treff

I år er det 100 år sidan d/s Onward Ho-forliset, der fire ulsteiningar og ein mann frå Hareid omkom. Før vi går nærare inn på tragedien i 1916, må vi sjå på eit fenomen som er med på å forklare kvifor så mange frå våre kantar var med ein kanadisk fiskebåt den gongen: Utvandringa til Amerika er eit dramatisk innslag i norsk historie. I tidsrommet 1836–1915 utvandra det over 750.000 nordmenn; nesten like mange som det budde i landet ved inngangen til 1800-talet. Ikkje noko anna nordisk land hadde så stor utvandring i høve til folketalet. I Europa hadde berre Irland fleire emigrantar etter folketalet.

Om vi studerer bilete av Ulsteinvik i starten på 1930-talet, vil vi sjå at det er berre ein hovudveg gjennom bygda. For å kome ned på Osnes måtte du om Reiten, og for å kome til Saunes måtte du legge vegen om Skollebakken. Berre bustadfeltet Bugarden åleine har i dag fleire bustadhus enn Ulsteinvik sentrum hadde den gongen. I dei sjøområda som på 1970-talet hadde vorte utfylte til store areal med fast land, var det på 1930-talet sjø, og på eit slikt bilete ville vi lengst inne sjå den såkalla Ringstadpiren med O. Ringstad & Sønners Trævarefabrikk, som seinare vart til Ulsteinvik Møbel- og Trevarefabrikk AS – og endå seinare Skeide Hus.

Aksel Hauge har vore aktiv og samfunnsengasjert pådrivar i politikken, kulturen, historielaget, godtemplarlosjen og mykje meir. Aksel Hauge var skipsrøyrleggar ved Ulstein Verft frå 1953 – 2000, 47 år.

Det gjekk ei tid før dei heime fekk vite korleis det hadde gått med dei 77 frå Ulstein som hadde vore i krigen. Var nokon falne, eller var dei berre forseinka? Utruleg nok, alle frå Ulstein levde. Ingen var såra. Av 3000 møringar i felttoget, var det berre 18 falne.

Vinteren 1964 starta Elfrid Sæter jentespeidararbeid i Ulstein. Sæter var no tilsett som sekretær i Sunnmøre krins av Norges kristelege ungdomsforbund. Det var på ein av fridagane sine at ho styrte med jentespeidarane. Julefesten ved Sunnmøre Ungdomsskule (snart Sunnmøre Folkehøgskule) vart i 1967 halden i nye lokale og samla mange hundre menneske. Nybygget vart vigsla i mars 1968 samtidig som skulen markerte 60-årsjubileum.

André Nevstad er den med flest kampar for Hødd. Han spela 682 kampar og skora 91 mål før han la opp som aktiv fotballspelar. André var aktiv i perioden 1998 til 2008.

Anna Leinebø gjorde eit omfattande arbeid for Saniteten – også på fylkesnivå over mange år, og ho reiste rundt og starta nye lokalforeiningar i Møre og Romsdal.

I oktober 1936 kom meldinga om at Norges Farmaceutiske Forening hadde peikt ut Ulsteinvik som ein stad der det kunne vere aktuelt å opprette apotek. Dette var noko folk i kommunen hadde sett for seg i mange år. Vestre Sunnmøre hadde krav på eit apotek ut frå mellom anna folketalet. No kunne dette altså bli lokalisert til Ulsteinvik. Sosialdepartementet godkjende tiltaket i oktober 1938, og no kunne dei lyse etter apotekar. Og slik vart det. Apoteket kom i stand i 1940.

Arne I. Jørgensen var første rektor ved Ulstein vidaregåande skule, eller Ulsteinvik gymnasklassar som det heitte den første tida. Jørgensen stod sentral då den nye vidaregåande skulen vart reist og teken i bruk i 1977.

Asbjørg Hasund Grønmyr reiste rundt heile kommunen og sette sprøyter då ho kom tilbake til bygda på 1950-talet. Deretter vart ho styrar for Ulstein kvileheim og så sosialsjef i Ulstein.

Asbjørn Flø har markert seg som politikar både på kommune- og fylkesnivå. Han har vore ordførar og har engasjert seg sterkt i eldrepolitikk.

Asbjørn Waage leia kommuneadministrasjonen i Ulstein i ein periode der det vart teke mange, viktige framtidsretta grep. Waage sjølv var ei sterk drivkraft i desse viktige åra på 1960- og 70-talet.

Krigen hadde ikkje vore den same for alle i Ulstein. Somme fekk krigshandlingane heilt inn på livet; andre miste livet eller vart invalidiserte på kropp og sjel. For folk flest hadde truleg den største forandringa vore at samfunnet vart så mykje annleis, regulert og kontrollert. Dei daglege innkjøpa vart rasjonerte på kort og handlebok.

Bertha Karoline Osnes (f. Søvik) var ein av få kvinnelege gründerar i si tid i Ulstein. Ho makta å skape eit levebrød for seg og familien gjennom drifta av det som «alle» kjende som Berthakiosken midt i Ulsteinvik sentrum.

Bjarne Wærdahl har vore ein markant og kjend person i lokalsamfunnet med mange gjeremål og mange ballar i lufta både næringsmessig, kulturelt og innan fotball.

Borghild Hatlemark starta som jordmor i 1916, og fram til ho slutta i 1956 hadde ho teke imot 2000 born. For dette arbeidet mottok ho 1. juli i 1957 Kongens Fortenestemedalje.

I 1926 kom der ei høyring som demonstrerer haldninga i folket, og kanskje også den sterke stillinga til kristendom, kyrkje og bedehus i Ulstein: I 1926 var striden for eller mot brennevinsforbod på det hardaste. Han var også aktuell for kyrkja. Kyrkjedepartementet sende ut skriv med forbod om å halde foredrag for eller mot brennevinsforbodet i landets kyrkjer. Hausten 1926 var det folkeavstemming om forbodet. Dei røysteføre i Ulstein møtte mannjamt opp. Det skal vi straks kome attende til.

I oktober 1964 vedtok Ulstein kommunestyre at det skulle byggjast idrettshall med symjebasseng aust for Ulsteinvik skule. I budsjettet for 1968 var både idretts- og symjehall, hybelhus og pengar til opparbeiding av bustadfelt kome med. I slutten av 1968 kom dei første annonsane i lokalavisa, som fortalde om opningstider for symjehall og badstove. Det skulle bli offentleg bading tre dagar i veka.

Det viktigaste fisket for fiskarbonden utover siste halvdelen av 1800-talet var vintertorskefisket. Båten han brukte, var åttringen, ein låg og heller flatbotna båt med mast og eitt segl. Handteringa av seglet og masta var tungvint. Men etter kvart vart desse båtane justerte, og møringen kom med to master og fem segl. Så kom det dekksbåtar, og enkelte byrja å eksperimentere med motorar. I Ulstein var listerskøyta Svanhild den første med motor. Då Ålesund brann i 1904, stod Svanhild på slipp der og fekk innsett motor på seks hestar. I åra som følgde vart heile kystfiskeflåten i Ulstein motorisert (Johan Ottesen 1987).

Kristenfolket følte seg truga i tida rett etter krigen. Under ein fest på Hareidlandet i 1946 talte prost Tjensvoll. Han kom inn på den ideologiske kampen han syntest å registrere i tida, og kristendomens posisjon: