Om vi studerer bilete av Ulsteinvik i starten på 1930-talet, vil vi sjå at det er berre ein hovudveg gjennom bygda. For å kome ned på Osnes måtte du om Reiten, og for å kome til Saunes måtte du legge vegen om Skollebakken. Berre bustadfeltet Bugarden åleine har i dag fleire bustadhus enn Ulsteinvik sentrum hadde den gongen. I dei sjøområda som på 1970-talet hadde vorte utfylte til store areal med fast land, var det på 1930-talet sjø, og på eit slikt bilete ville vi lengst inne sjå den såkalla Ringstadpiren med O. Ringstad & Sønners Trævarefabrikk, som seinare vart til Ulsteinvik Møbel- og Trevarefabrikk AS – og endå seinare Skeide Hus.
Sigrid Strand opna det nye Cubus-bygget sitt på Sanden i slutten av april 1986. Kundane strøymde til.
I 1981 er det stortingsval. Kva var det som råka landet vårt den hausten? Høgrebølgja i tidsrommet frå omkring 1975 og vel ti år framover var ikkje særnorsk. Ho prega fleire land i Europa, og inspirasjonen utanfrå var truleg viktig. Tankar om personleg fridom, valrikdom og marknad kom stadig sterkare inn i ordskiftet.
Etter store tap i 1994 måtte den administrerande direktøren i Ulstein Verft gå, og ny direktør vart Brynjulv Mugaas. Han vart sitjande heilt til Gunvor Ulstein tok over som konsernsjef i 1999.
I desember 1990 vart Ulstein kommune kåra til den beste i landet å bu i. Det var NRK P2 som stod bak kåringa, og kommunen utnytta dette så godt det lét seg gjere i tida som følgde.
To dagar seinare er rektoren og ordføraren avbilda i smilande samtale ved grinda til Sunnmøre Folkehøgskule på framsida av Vikebladet Vestposten: «Vi bør strekkje oss langt», er tittelen.
Laurdag 2. desember 2017 var det stor opning av Ulstein Arena. Det møtte opp mykje folk. Kultursjef Leif Ringstad, som hadde arbeidd mykje med det store prosjektet, fortalde dei frammøtte at han hadde håpt på 500-600, men så kom det dobbelt så mange!
Hødd slo på stortromma før cupfinalen den 25. november og leigde eit større areal på Youngstorget i Oslo og sette opp ein teltlandsby som skulle stå frå fredag til søndag i den aktuelle veka. Klubben rekna med å vere vertskap for 10.000 til 15.000.
Så var det striden om abortlova; ein kamp kyrkja engasjerte seg imot frå første stund. Lova slår fast at gravide kvinner sjølv kan avgjøre om dei skal ta abort, så lenge det kan skje før utgangen av 12. veke i svangerskapet, og så lenge det ikkje er medisinske grunner som taler mot det. Abortlova vart vedteken den 13. juni 1975 og verka frå 1. januar 1976. Ho har sidan blitt endra fleire gonger. Ein av dei som protesterte mest høglydt, var biskop Per Lønning. I 1975 tok han avskjed i protest mot den nye lova. Symptomatisk for det minkande kyrkjelege engasjementet mot abortlova, var det at Per Lønning igjen vart biskop i åra 1987-94 i Bjørgvin.
Det gjekk ei tid før dei heime fekk vite korleis det hadde gått med dei 77 frå Ulstein som hadde vore i krigen. Var nokon falne, eller var dei berre forseinka? Utruleg nok, alle frå Ulstein levde. Ingen var såra. Av 3000 møringar i felttoget, var det berre 18 falne.
Vinteren 1964 starta Elfrid Sæter jentespeidararbeid i Ulstein. Sæter var no tilsett som sekretær i Sunnmøre krins av Norges kristelege ungdomsforbund. Det var på ein av fridagane sine at ho styrte med jentespeidarane. Julefesten ved Sunnmøre Ungdomsskule (snart Sunnmøre Folkehøgskule) vart i 1967 halden i nye lokale og samla mange hundre menneske. Nybygget vart vigsla i mars 1968 samtidig som skulen markerte 60-årsjubileum.
I januar 2003 gjorde Vik Eigedom med Sissel Kleven Rasmussen i spissen det kjent at det gamle Rasmussen-bakeriet i Kyrkjegata 5 i Ulsteinvik skulle fornyast og førast tilbake til sin opphavlege stil. I starten på juni 2003 opna butikken Farmors Krambod i dei nyrestaurerte, 100 år gamle lokala til bakar Rasmussen. Det renoverte huset var eit fint bidrag til miljøet i Kyrkjegata, meinte lokalavisa.
Av dei om lag 50 Amfi-sentera i landet var Amfi Ulsteinvik det senteret som hadde størst prosentvis auke i omsetninga i 2007. Amfi Ulsteinvik voks med meir enn 50 prosent frå året før. Også Blåhuset melde om ein god auke i omsetninga, trass i eit år prega av byggeaktivitet, stenging og omrokeringar. Eit nytt og større Blåhus skulle stå ferdig i løpet av våren. Fleire av forretningane utanom sentera kunne fortelje om god omsetningsauke i 2007.
Generalforsamlinga i Sørøybuss AS gjekk våren 1985 inn for at det skulle byggjast sentralanlegg for selskapet på Larsnes. No spekulerte avisene i om Moldskred i Ulsteinvik ville gå ut av selskapet. Slik skulle det då gå. Våren 1986 avgjorde samferdselsutvalet i fylket at hovudanlegget til Sørøybuss AS skulle ligge på Larsnes. I bygda gjekk flagga til topps då meldinga kom.
I oktober 1936 kom meldinga om at Norges Farmaceutiske Forening hadde peikt ut Ulsteinvik som ein stad der det kunne vere aktuelt å opprette apotek. Dette var noko folk i kommunen hadde sett for seg i mange år. Vestre Sunnmøre hadde krav på eit apotek ut frå mellom anna folketalet. No kunne dette altså bli lokalisert til Ulsteinvik. Sosialdepartementet godkjende tiltaket i oktober 1938, og no kunne dei lyse etter apotekar. Og slik vart det. Apoteket kom i stand i 1940.
Krigen hadde ikkje vore den same for alle i Ulstein. Somme fekk krigshandlingane heilt inn på livet; andre miste livet eller vart invalidiserte på kropp og sjel. For folk flest hadde truleg den største forandringa vore at samfunnet vart så mykje annleis, regulert og kontrollert. Dei daglege innkjøpa vart rasjonerte på kort og handlebok.
Gunvor Ulstein hadde hatt ei kjensle av at nokre av prosjekta dei jobba med, kunne slå til. Det ho hadde ymta om offentleg, skulle vise seg ikkje å vere falske forhåpningar. Den 4. mars 2000 ryddar Vikebladet Vestposten endå ein gong framsida for ei verftssak, denne gongen med blomster, smil og applaus: Ulstein Verft hadde fått kontrakt med Solstad. Reiarlaget tinga eit skip som kunne legge fiberoptisk kabel, prislapp 400 millionar kroner. Det viste seg at også UMV Holding var med på kjøparsida. Skipet var det største spesialskipet som til då var bygd på verftet og skulle leverast i april 2001. Kontrakten hindra ikkje at arbeidarar ville bli permitterte, men situasjonen vart mindre prekær.
Den 15. juli 2009 vart avfallsplassen på Eidet lagt ned. SSR ville i 2010 starte med å tilbakeføre området til slik det ein gong var. Avfallsplassen på Eidet var opna i 1994, og i 2005 var SSR 25 år. På slutten av 1990-talet hadde SSR opna sortertingsanlegg for grovavfall i Saunesmarka. Litt etter kvart dukka ein ny idé opp; kva med å gjere den gamle grovavfallsplassen på Eidet til hageavfallsplass? Slik vart det, og slik er det den dag i dag.
Midt i januar 1990 leverte bossbilane den siste lasta si til bossbrenningsanlegget i Saunesmarka. Så skulle arbeidet med å rive skorsteinen og omnane starte. Etter at rivinga var ferdig, skulle dei setje inn portar i underetasjen som mellom anna skulle brukast til garasje. No skulle bosset køyrast til Grautneset.
Ei av sakene som endeleg var i ferd med å finne si løysing, var bossaka. Bossplassane både i Hareid og i Fløstranda i Ulstein var i ferd med å bli sprengde. Men no skal Ulstein og Hareid samarbeide, og dei har samla seg om eit bossbrenningsanlegg i Saunesmarka i Ulstein.