Kultur

Innhald
23 treff

“Ulsteins-kyrkja”

Snaud og kvit og kald hev kyrkja i Ulstein stade der no i 36 aar sidan ho vart flutt inn til Vik. Ho var daa ikring 30 aar gamall, og det var visst ikkje mykje merkelegt med henne før heller. Men som ho stod der etter flyttjingi var ho ikkje betre enn før, berre tomare og kaldare.

Forfattar: Kristen Ulstein

Det mest interessante trekket ved dei første lovene til Ulstein­foreininga er at dei legg så stor vekt på medmenneskeleg ansvar på det materielle planet. I føremålsparagrafen er det åndelege og det materielle sides­tilt: «Foreningen søger at afhjælpe ån­delig og timelig nød inden menighe­den». Dette var heller ikkje vanleg for indremisjons-foreiningane på Vestlan­det og igjen er det nok Anker si klo vi ser merke etter. Andre stader i lovene er formålet konkretisert: «Foreningens formål søges oppnået ved syges og fat­tiges understøttelse og pleie» og vidare «I foreningens møder udstilles en bøsse for bidrag til syge og fattige, og en an­den for bidrag til foreningens øvrige virksomhed».

Forfattar: Kristen Ulstein

Siste halvdelen av 1800-talet var vekkjingstid i heile Skandinavia og det var vekkjingsvinda­ne som ga indremisjonsarbeidet fram­drift. Når rørslene vart fastare organi­serte, var det først og fremst for å halde vekkjingane vedlike og gjere dei be­rande.

Forfattar: Kristen Ulstein

Omgrepet «foreining» er ikkje så gammalt som ein kanskje skulle tru. I Norge dukka det opp for første gong i 1840- og 50-åra. Utetter hundreåret skjedde det ei vak­ning – ei utvikling frå elite-engasje­ment til masse-engasjement. I samtida snakka ein om «assosiasjonsånden». Foreiningane gjorde kulturell aktivitet til eit tilbod for dei mange.

Forfattar: Kristen Ulstein

Osnes Bedehus fekk svært mykje­ å seie som sentrum for det kristelege arbeidet i Ulstein. Et­ter si tid var det eit stort og tidhøveleg forsamlingshus. Det var omlag 19 alen langt og 14-15 alen breidt. Det hadde to galleri, eit i kvar ende, og talarstolen var plassert midt i salen ved eine langveg­gen.

Til 100-års-jubileet for Ulstein Indremisjon laga Kristen Ulstein Hatlebrekke eit jubileumsskrift. Under arbeidet kom han over ein handskriven biografi om Johannes Skeide, ein føregangsmann på mange område.

Forfattar: Kristen Ulstein

FRA DET VESTLANDSKE INDREMISJONSFORBUND

Når Ulsteinvik Indremisjon nå rundar dei hundre år, er det ei stor glede å få helsa frå Det Vestlandske Indremisjonsforbund. Det er inspirerande å tenkje på at det i mange av våre bygder har vore organisert indremi­sjonsarbeid i så lang ei tid som hundre år.

Denne artikkelen er henta frå boka Johan von Cappelen og arven etter han. Johan von Cappelen var sokneprest i Ulstein og Hareid 1748-1792. I omslaget til boka skriv forfattaren: I 1749 kom det eit reisefølgje til prestegarden i Dimnasund. Den nye presten Johan von Cappelen kom til gards saman med kona Marthe Sophie. Dei var nygifte. Husa på garden var til nedfalls og måtte vølast. Husa vart sett i stand, og familien vart buande i Dimnasund til Johan døydde i 1792.

I våpenhuset i Ulstein kyrkje står ei stor innsamlingsbøsse (julegryta) like ved inngangsdøra. Bakgrunnen for bøssa var at smed Konrad Simmones laga stativet og lóket på slutten av 1940-talet. Det er eit vakkert utført arbeid av Simmones som i dag pyntar opp våpenhuset i kyrkja.

Forfattar: Kristen Ulstein

Ulstein sokn har mange utkan­tar og det er eit faktum at uli­ke former for lagsaktiviteter stort sett har vore konsentrert i sentrums­krinsen.

Når det gjeld indremisjonen var Hansteen ein av dei som såg verdien i å spreie verksemda geografisk. I for­mannstida hans – siste halvdelen av 90-åra – vart møta systematisk fordelte. Kom det ein emissær til bygda vart det tillyst møte i alle høve i dei fire viktigaste krinsane. Det var også rett ofte emis­særmøte både på Hatløya og Vattøya, og presten fordelte bibeltimane sine med ein eller to i kvar krins.

Artikkelen er basert på ei særoppgåve Anna Standal Tangen frå Volda skreiv om Petra Moldskred. Artikkelen er ein forkorta og revidert versjon av særoppgåva. Petra er tanta til hennar farmor Hildur Tangen. I innleiinga til særoppgåva skriv Anna:

I Ulstein kyrkjelyd fall eidfestinga på 25. mars 1814. Sokneprest Buschmann heldt talen i den svulstige språkdrakta som var typisk for tida. I forordet til den trykte talen (S. Aarflots Bogtrykkerie) fortel Buschmann at han har late talen trykke i nokre eksemplar etter at vener og mange i kyrkjelyden har oppmoda han om det. Kanskje kunne det vere med på å halde oppe litt av den ånda som talen syntest å skape hos tilhøyrarane. Her gir eg att delar av talen omsett til nynorsk.

Forfattar: Kristen Ulstein

Første indremisjonsforeininga i landet vart skipa i Skien i 1853 «Foreningen for indre mission i Christiania» fylgde etter i 1855 og her var skipinga resultat av dei store vekkjingane under prof. Gisle Johnson.

Forfattar: Kristen Ulstein

Sundagsskulen i Ulstein var dei før­ste åra nært knytta til Indremi­sjonen og det er derfor naturleg å bruke nokre linjer på dette arbeidet her.

Redaksjonsnemda

Det var Johannes Hatlø, Osvald Ulstein og Ingolf B. Eikill som utgjorde redaksjonsnemda. Alle desse tre var aktive i søndagsskulearbeidet. Meir enn 400 born var aktive i søndagsskulen på denne tida.

Marie Kvammen har teke vare på heftet og lånt oss det, slik at vi kan publisere denne artikkelen.

Ved 50 års-jubileet for søndagsskulane i Ulstein i 1945 blei det laga eit festskrift over arbeidet. Heftet syner eit mangfaldig og rikt søndagsskulearbeid i Ulstein med søndagsskule i alle krinsane. Illustrasjonen til høgre og alle bileta er henta frå festskriftet.

Forfattar: Kristen Ulstein

Fram mot århundreskiftet ­utvikla det seg to polar i kul­turlivet i Ulstein og desse polane er realitet den dag i dag: Eit nypietistisk kristendomssyn, sterkt prega av Rose­nius, på den eine sida, og eit kulturope syn, inspirert av Grundtvig, på den andre. Skiljet har gått mellom Indremi­sjonen og Ungdomsforeininga, mellom Bedehuset og Fredheim, og har tildels vore skarpt. Mykje kan delast etter denne lina. Ein kan heller ikkje sjå heilt bort frå at motsetnadane har vore uttrykk for eit skilje mellom generasjona­ne.

Forfattar: Kristen Ulstein

Det var eit opprør i den vakninga ein opplevde på Sunnmøre i 1880-åra og opprøret må sjåast i nær samanheng med Venstre og Johan Sverdrup sin kamp mot embetsmanns­styret. Lekmenn trakka lenger og lenger inn på område der prestane hadde hatt hevdvunnen einerett. Lekmenn påbe­ropte seg retten til å forkynne. Etter kvart meinte dei at presten sin einerett til å tale i kyrkja måtte brytast. Ja, dei kravde til og med rett til å forvalte sakramenta. Mykje skjedde på kort tid, det var nærmast ein revolusjon, og mange prestar vart naturlegvis skremde og reagerte sterkt.