På Sunnmøre hadde folket alltid vore meir opptekne av kommunikasjonar enn av kommunesamanslåing; bruer, tunnelar, hyppige ferjeavgangar, hurtigbåt, flyavgangar. Derfor jaga politikarar, entusiastar og næringsliv stadig vidare. På Søre Sunnmøre var dei vinteren 2004 godt i gang med Eiksundsambandet. Den undersjøiske tunnelen skulle knyte øybuarane til fastlandet og samle Søre Sunnmøre til eitt rike. Eiksundsambandet var likevel ikkje nok til å gi regionen vekst.
Midt i oktober 2016 skreiv Fjord1, Sogn og Fjordane fylkeskommune og Havila under avtalen som gjorde at ferjeselskapet skifta eigar. Den nye eigaren var Sævik-selskapet Havilafjord AS: – No er vi det største selskapet for ferjedrift i Noreg, og det er ein posisjon vi aktar å kjempe for å halde på, slo Per Sævik fast i samtale med Vikebladet Vestposten.
I starten av september 1989 starta Sørøybuss eit nytt samband til Bergen. Med den nye 48-seters turbussen sin køyrde dei ruta Hareid-Ulsteinvik-Selje på tre timar. Derifrå kunne dei reisande ta ein av hurtigbåtane Fjordprins eller Sognekongen til Bergen, ein båttur på fem timar.
I november 1936 hadde endeleg Eiksund fått vegsamband med Ulstein i det Håheimsvegen var gjennombroten og knytt saman med gamlevegen på Eiksund-sida. Dermed hadde Ulstein kommune gjennomført det som kom på seg. Men vegen i sjølve Eiksund var så dårleg at han ikkje ville tole mykje trafikk. Han måtte såleis utbetrast. På dette tidspunktet var Eiksund ein del av Herøy kommune. Og folket der var nøgde med det.
Då samferdselskomitéen på Stortinget kom på vitjing til Ulsteinvik i 1996, var bodskapen frå MRF-styreleiar Einar Holm klar: Han var uroa over at ferjeflåten i fylket ikkje hadde halde tritt med trafikkutviklinga. Han peikte på at gjennomsnittsalderen på ferjene no var over 20 år. Han poengterte også at trafikkveksten mellom Hareid og Sulesund gjorde krav på nattferjer. Dette måtte kome fram i statsbudsjettet for 1997.
Våren 1950 var arbeidet med den nye Dragsundbrua i full gang. Målet var å få brua ferdig ut på sommaren 1951. På Dragsund-sida hadde arbeidet med tilkomstvegen kome langt, og på Garnes-sida var dei våren 1950 i full gang med å arbeide opp ny veg nedover til bruspennet. I 1952 vart eit bergensfirma engasjert for å stå for reisinga av brua, som skulle byggjast i betong. I slutten av januar 1953 var brua støypt ferdig. Ho vart ikkje opna for trafikk før ut i februar. Det skulle mellom anna monterast rekkverk.
Frå skrivepunktet er det 30 år sidan no: Ut av det aktive og kreative KFUM/K-miljøet i Ulsteinvik voks det på 1980-talet fram ein gjeng ungdommar med entusiasme, pågangsmot og evne til å tenkje stort. Dei hadde trua si i botnen, brann for song og musikk og gjekk gjerne i forbøn for konsertprosjekt som meir sindige folk i lokalmiljøet såg på som hasardiøse.
Frå skrivepunktet er det 30 år sidan no: Ut av det aktive og kreative KFUM/K-miljøet i Ulsteinvik voks det på 1980-talet fram ein gjeng ungdommar med entusiasme, pågangsmot og evne til å tenkje stort. Dei hadde trua si i botnen, brann for song og musikk og gjekk gjerne i forbøn for konsertprosjekt som meir sindige folk i lokalmiljøet såg på som hasardiøse. Eitt av mange høgdepunkt var då den unge Sissel Kyrkjebø samla 1700 i Ulsteinhallen i november 1986.
Vinteren 1939 var det krigsfrykt i Europa. I oktober hadde Hitler okkupert tjekkoslovakisk Sudetenland, og i mars 1939 okkuperte han Praha. Austerrike vart okkupert i 1938.
Ragnar Ulstein var første mann heim av dei ulsteiningane som hadde vore borte under krigen. Våren var still og vakker då bilen svinga opp gardsvegen og inn i tunet der mora og faren stod. Trykte handa deira utan å få fram eit ord, steig i ørske opp steintrappa og inn i stova. Alt var kjent, alt var godt.
Om morgonen tysdag 8. mai 1945 kunne folket i Ulstein høyre kyrkjeklokkene kime. Frigjeringsfesten var i gang. Om kvelden strøymde bygdefolket til Ulsteinkyrkja til fredsgudsteneste. Mannskor og blandakor song, Musikklaget Ulf spelte.
I november 1938 blir det kjent at sokneprest Otto Holmås igjen har søkt seg bort og truleg vil få kallet i Radøy. Samtidig køyrer dei ein møteserie med god oppslutning. Etter den tredje møtekvelden skriv ei mor ei takk gjennom lokalavisa til presten. Kanskje håpte ho han ville ombestemme seg å bli: – Eg har slik hug til å takke presten vår for alt han gjer for oss! Så pliktoppfyllande som han er, så prøver han å gi oss det beste han veit. Frå hans store, rike sjel strøymer hans forklaring av Bibelen mot oss, og Guds nåde. Holmås er den fødde førar, og han leier i sanning ungdommen «på dine vegar».
Det vart eit heller dårleg sildefiske i 1958. Dei hadde merka svikten året før òg, men trudde det var forbigåande. Torsdag 27. februar 1958 melde Vikebladet: – Noko storfiske har det ikkje vore denne veka heller. Rett nok vart det teke nokre gode snurpefangstar på feltet Runde-Storholmen måndag, men flåten er stor, og ikkje alle fekk fangst.
Sparebanken Møre opplyste i januar 2015 at 2014 hadde vore bankens beste år nokon gong. Årsresultatet etter skatt vart på 623 millionar kroner, ein auke på 38,4 prosent frå året før: – Klart vi er stolte, vedgjekk dei lokale banksjefane, Nina Holm Sundgot (Ulsteinvik) og Melinda Skeide (Hareid) i samtale med lokalavisa.
Dette festskriftet skal handle om heile historia til Ulstein kyrkje, ikkje minst fordi det har gått 170 år sidan lynnedslaget i den gamle kyrkja på Ulstein. Dei innvigde den nye kyrkja i mai 1849. Men før vi nærmar oss dei siste 170 åra, skal vi sjå på forhistoria.
Ein av dei som kjenner si besøkstid, er Steinar Sivertsen Kulen, styreleiar i Ulstein Hotell. Han tek kontakt med redaktøren i Vikebladet Vestposten og fortel at han har ei sak han gjerne vil ut med. Tysdag 14. oktober køyrer avisa utspelet frå Kulen og har fotografert han på hotelltomta i Saunesosen: – Det kan bli lenge til vi får ein slik sjanse igjen om vi ikkje grip han no, insisterer Kulen. Styreleiaren i KS Ulstein Hotell Varleite AS & Co gir avislesarane eit innblikk i dei visjonane hotellet har med omsyn til å etablere seg i sentrum. I same avis kunne SUFH-rektor Trond Berg fortelje at trekantløysinga truleg vil gi fire-fem nye arbeidsplassar ved folkehøgskulen.
Lat oss sjå nærare på Ulstein samfunnshus som skulle spele ei viktig rolle for kulturlivet i Ulstein frå 1960 og framover: Som kjent vart det i 1957 skipa eit lutlag med tanke på å realisere Ulstein samfunnshus og med Thomas Strandabø som styreleiar. Den 12. november 1960 var det opningsfest for samfunnshuset. Lokalhistorikar Guri Alme kallar reisinga av samfunnshuset og det folkelege engasjementet rundt for eit paradigmeskifte i Ulstein.
Problemet med fyll og stimling, særleg på Haldeplassen i Ulsteinvik, er stadig under debatt desse åra i starten på 1970-talet. Men dansane blir ei viktig inntektskjelde for idrettslag og liknande organisasjonar. Den 9. november 1971 skriv Vestposten på leiarplass: – Vi skal ikkje her drøfte kva som har ført til denne fatale utviklinga. Årsakene er nok mange. Men det er kanskje grunn til å rette eit ord i alvor både til næringsliv og kommunale styresmakter.
Den siste nyttårskonserten i det første tiåret på 2000-talet vart halden på Sjøborg i 2009. Det gav arrangementet eit lyft og samla heile 850 tilhøyrarar til dei to framsyningane. Konferansier var Øyvin Sønnesyn, og dei to korpsa HDU og Ulf imponerte. Det same gjorde solistane Svein Erik Sagbråten og Tina Brandal. Dirigent var Kjellstein Knotten.
Diskusjonen om eit framtidig kulturhus i Ulsteinvik heldt fram utover i dei siste åra på 1990-talet. I ein avtale med Ulstein kommune i 1997 forplikta styret for Ulstein samfunnshus AL seg for å arbeide for at verdiane knytte til selskapet skulle investerast i nytt kulturhus i Ulstein når den tida kom. Utgangspunktet for avtalen var mellom anna den vanskelege økonomien til Ulstein kino – som var avhengig av kommunale tilskot. I avtalen mellom kommunen og samfunnshuset var det viktig å halde fast på at det skulle vere kinodrift i Ulsteinvik også i framtida.