Hallbjørg Hop var fødd i Sundgothuset (der skomakar Gunvald Sundgot hadde verkstad i Kyrkjegata) 12. mars 1912. Ho budde ei kort tid i huset til Marta Hovden i Vikemyra (Marta var fadder på Hallbjørg) til familien flytta til topphusvære i Fredheim i 1914 og seinare til nybygd Sunnmøre Ungdomsskule på Reiten i 1918. Her budde familien til dei fekk eigen heim i Osnesbakkane i 1940. Hallbjørg var såleis ektefødd ulsteining, og budde mesteparten av livet i denne kommunen som ho var så sterkt knytt til gjennom arbeidet, både som organist i Ulstein kyrkje og som frivillig kulturberar i ulike samanhengar.
Eg utdannar lærarstudentar som skal undervise i samfunnsfag i den norske skulen. Mandatet som storsamfunnet gir dei komande lærarane er at dei skal legge til rette for utvikling av demokratiforståing og dermed demokratisk danning hjå dei oppveksande slekter.
I 1820 var her ikkje nokon veg i det som i dag er tettstaden Ulsteinvik, berre råser mellom gardane. Alle husa på Osnes (området frå Halsen til kyrkja) låg i ei klyngje nedanfor Osnesbrauta.
Frå Reiten til kyrkja var her ikkje eit einaste våningshus før etter 1860.
Hasund mannskor vart skipa hausten 1934 og øvingane starta på nyåret 1935 med Johannes Sundgot som dirigent. Fleire av dei som starta mannskoret var tidlegare med i Hasund og Dimnøy blandakor med Enok Hasund som dirigent. Dei fleste av medlemane var også med i HDU der Enok også var dirigent.
Det var på årsmøtet i Hasund og Dimnøy ungdomsforening 1. februar 1920 at formannen kunne opplyse at no skulle foreininga få sitt eige musikkorps. Instrumenta vart kjøpte i 1919.
Det var medlemer i Hasund og Dimnøy kristelege ungdomsforeining Enok Hasund fekk med seg og starta HDU. Hasund var formann i foreininga, og var sjølvskriven dirigent. Han var skulelærar med musikkutdanning, og hadde i 1893 vore med å starte Musikklaget Ulf i Ulsteinvik. Dette korpset var det medlemer i ungdomsforeininga i Ulsteinvik, som starta. Hasund var nestformann i foreininga i Ulsteinvik som hadde medlemer innover frå Strandabø og vidare innover til Botnen.
(Første del av denne artikkelen stod i «Levd liv, årsskrift for Ulstein historielag 2009)
Håkonsholmen høyrde sjølvsagt med til denne skulekrinsen, eller skal vi seie grenda, men Håkonsholmen har vore omtala tidlegare i «Levd liv» så vi viser til det.
Hatløya 1920-talet
Bnr. 1 Karlgarden, Karl Hatløy
Bnr. 2 Jækteviken,
Håkonsholmen
Til 100-års-jubileet for Ulstein Indremisjon laga Kristen Ulstein Hatlebrekke eit jubileumsskrift. Under arbeidet kom han over ein handskriven biografi om Johannes Skeide, ein føregangsmann på mange område.
Det militære motstandsarbeidet på Sunnmøre starta seinare og fekk eit mindre omfang enn mange andre stader i landet. Bakgrunnen for dette kan vere den store Englandsfarten som tappa distriktet her for mange av dei mest kampvillige ungdommane. Sunnmøre låg lagleg til for å registrere den tyske skipstrafikken forbi Stad. Det vart ein viktig del av motstandsarbeidet å sende sjømilitære etterretningar til England og hjelpe sabotasjegrupper som vart sende inn av engelske styresmakter.
I mars 1962 feira Ulstein Sanitetsforeining 50-årsjubileum. Leiar i jubileumsåret var Borghild Lynge. Ho kunne gle seg over at foreininga no talde 1475 medlemer. Lynge peikte på at mangt hadde endra seg dei siste ti åra: – Vi har fått velferdsstaten med sine trygder og ordningar. Det har nok delvis forandra arbeidet i sanitetsforeininga. Men oppgåver er det nok av; omsorg og hjertelag er det bruk for mellom medmenneska våre, ja, kanskje meir enn nokon gong, sa ho.
Når Ulsteinvik Indremisjon nå rundar dei hundre år, er det ei stor glede å få helsa frå Det Vestlandske Indremisjonsforbund. Det er inspirerande å tenkje på at det i mange av våre bygder har vore organisert indremisjonsarbeid i så lang ei tid som hundre år.
I 1963 gjekk Ulstein Bruk AS inn eit samarbeid med Solstrand Trelasthandel AS i Ulstein, Hagemann & Co i Herøy og Sunde Trevare, Eidsnes, med sikte på eksport av dører, vindauge og glasvegger. Ulstein Bruk skulle administrere samarbeidet både med tanke på innkjøp og eksport. Dei samarbeidande bedriftene hadde i februar 1963 teikna ein stor kontrakt på leveransar til eit sjukehus i Sverige. Sjølv skulle Ulstein Bruk levere 1500 dører; 22 mann var i arbeid på bedrifta. Men bedrifta fekk ikkje noko langt liv. I desember 1967 kom meldinga om at Ulstein Bruk var konkurs.
Det var stor aktivitet i det resten av næringslivet i Ulstein òg i denne perioden. Vi skal nemne nokre hendingar: Skeide Mek. Fabrikker starta reising av ein ny sveisehall på 800 kvadratmeter i 1971. Verkstaden produserte mellom anna patenterte fiskevaskemaskiner. Maskinene vart utprøvde den tida det var rike sildeår og var i første omgang tenkt å skulle nyttast til vask av sild, og kunne vaske 450 hektoliter i timen. Dei siste åra hadde fleire fisketilverkingsbedrifter kjøpt slike maskiner til vasking av saltfisk, torsk og sei. Det vart rekna med at maskinene kunne gjere ti manns arbeid.
Det skjer mykje i næringslivet i Ulstein utover på 1980-talet. Vinteren 1980 vart følgjande forretningstomter tildelte på det utfylte Nyland i Ulsteinvik: Bård Vikanes/Radioservice AS, Flø og Flø AS, Overvåg Manufaktur og Norvald Skeide. Samtidig var industriområdet i Saunesmarka klart for utbygging, i alt 400 dekar. Veg, vatn og kloakk var på plass. Saunesmarka var opparbeidd og lagt ut for sal. Området skulle dekke trongen om areal til industri, verkstader og servicenæringar. No hadde Televerket og Øyehols Varehus tinga seg tomter der. Bossbrenningsanlegget med varmegjenvinning var også etter kvart på plass i Saunesmarka.
Lat oss ta med nokre av hendingane i næringslivet i Ulstein i åra frå 2010 og utover til 2015. Det var mellom anna stadig endringar i restaurantnæringa i Ulsteinvik. I januar 2011 var det slutt for Skibet, og Den gamle naboen flytta inn i lokala på Geileneset. Drivarane av Skibet argumenterte med at dei ikkje hadde tid til å drive utestaden. No var det Alex i Alex AS som tok over. Det var ikkje alt som kom til å gå etter læreboka i tida framover.
Det var tunge tider for delar av butikkbransjen rundt 2014-15. Internett tok over ein større del av handelen frå ein del bransjar, og dei usikre tidene i 2015 – med permitteringar, oppseiingar og stigande arbeidsløyse gjorde sitt til at folk heldt hardare på lommeboka. Torsdag 8. januar 2015 melde lokalavisa at Eiken Bok & Papir AS avvikla drifta. Ei av dei mest tradisjonsrike forretningane i Ulsteinvik gav seg etter 54 år. Det var Arne J. Eiken som starta butikken i 1961. I 2012 tok Øystein Muren over som dagleg leiar, men bokhandelen Eiken Libris klarte ikkje å kome over kneika som no råka bokhandlarbransjen: – Det er trist, men samtidig er eg stolt over den bokhandelen vi har drive. Eg vil oppmode kundane om å ta vare på dei lokale butikkane som er igjen i regionen. Saknet etter dei kjem oftast ikkje før dei er borte, og då er det for seint, sukka Øystein Muren i intervju med Vikebladet Vestposten.
I dette avsnittet skal vi liste opp nokre hendingar i næringslivet i Ulstein dei siste åra av 1990-talet:
Ein av nestorane i næringslivet i Ulstein, konsernsjef Vidar Moldskred i Ulstein Betongindustri AS, leverte i januar 2019 nøklane til Harald Sætre. Skiftet hadde vore planlagt ei tid, og Sætre hadde vore økonomisjef/assisterande konsernsjef i fleire år. Sætre skulle no leie ei verksemd med over 70 fast tilsette og eit konsern med ei omsetning på 140 millionar kroner i 2018. Vidar Moldskred ville framleis vere aktiv i konsernet og ha ansvar for Ulstein Entreprenør AS.
I august 2006 gjekk den aller første Trebåtfestivalen av stabelen. 10 tilreisande treskuter hadde meldt seg på. – Etter at vi tok over trebåten Ullaholm for tre år sidan, har vi mellom anna nytta båten til å reise rundt og vore med på ulike festivalar og båttreff i distriktet. Dette har gitt oss lyst til å starte vår eigen festival med gamle trebåtar som tema, forklarte Karl Johan Barstad til lokalavisa. Saman med fem kameratar hadde han teke initiativ til det som skulle bli heitande Trebåtfestivalen. Målet deira var at det skulle bli eit årleg tiltak. Det vart det, og festivalen har blitt ein institusjon i bygda.