Kultur

Innhald
223 treff

I 1963 fekk Hødd grasbane, ein flott arena og eit stort steg framover for laget. Den første kampen gjekk i slutten av juni og var 2. runde i NM-cupen mot 2. divisjonslaget AaFK. Heile 3000 tilskodarar møtte opp i det flotte juniveret. Hødd kasta seg over gjestene frå første speleminutt og gav seg ikkje før det stod 5-2. Søndag 30. juni vart bana formelt opna med ei miniturnering mellom Hødd, Langevåg, Ørsta og VRF. Hødd vann greitt, men dei som såg på, merka seg den tekniske langevågaren Magne Fylling, som seinare skulle spele for Hødd.

To av dei første frå Ulstein som kom i aktiv marineteneste, var Harald Notanes og Ottar Garshol. Dei vart sende til den norske motorlaunch-flotiljen i Kanalen. Dette var små fartøy på 75 tonn med maksimalfart på 17 knop og eit mannskap på 17.

Det har ofte vist seg både økonomisk og politisk at om eit senter kjem over ein viss storleik, hjelper tyngdekrafta det vidare. Slik vart det med Ulstein og Ulsteinvik. I 1972 fekk kommunane på bordet ein fylkesplan som var påverka av tanken om vekstsenter. Omgrepet vart lansert i Europa i 1955, kom så til Noreg og vart ei heitt tema i debatten på 1960- og 70-talet. I Arbeidarpartiet fann idéen klangbotn, medan parti som Venstre og Senterpartiet var meir skeptiske.

K. Moldskred Rutebiler heldt til i Ulsteinvik og dreiv buss- og varetransport i området Ulstein, Hareid og Brandal, gjerne i korrespondanse med ferjer og passasjerbåtar. På bildet ovanfor ser vi Moldskred får overlevert ein Mercedes OH 321, 1956-modell. Bussen, ein 37-setar, hadde ein 120 HK dieselmoter. Det var første bussen med hekkmotor. Til venstre på bildet står seljaren, Adolf Pedersen frå Ålesund.

Ved årsskiftet 1978/79 registrerer arbeidskontoret rekordarbeidsløyse i distriktet. I alt er 255 utan arbeid på Ytre Søre Sunnmøre. Eit så høgt tal har kontoret aldri registrert sidan opprettinga tidleg på 1960-talet. Utover mot 1979 kjem der stadige meldingar i avisene om at tidene er i ferd med å bli trongare. Det vart også strammare økonomi for kommunane, også Ulstein. Kva har skjedd?

I 1946 vart Søre Sunnmøre Kraftlag skipa, 12 lokale kraftlag i kommunane Hareid, Ulstein, Herøy, Sande, Rovde, Vanylven og Dalsfjorden. Ein primus motor i dette arbeidet var sokneprest Sverre Nybø i Vanylven. Søre Sunnmøre Kraftlag fekk i oppgåve å byggje ut vassdraget i Søre Brandal i Vanylven og byggje hovudlinjer i distriktet. Anlegget stod klart til drift i 1951. Parallelt gjekk arbeidet med kraftlinjene.

Håkonsholmen, i Ulstein kommune er ein gamal handelsstad frå midten av 1600-talet. Seinare vart staden også tilholdstad for sorenskrivaren og i den samanheng også postopneri. I daglegtalen vert Håkonsholmen berre nemnt «Holma». Dette viser kor sentral denne staden var i eldre tid.

Det største reiarlaget i Ulstein tidleg på 1900-talet var det Johan Ottesen som stod bak. På det meste hadde han tre fiskedampskip. Men til liks med fleire andre båteigarar i Ulstein gjekk han konkurs i dei vanskelege åra etter første verdskrigen.

Ottesen var også engasjert i kulturarbeid. Han var første leiaren i totalfråhaldslaget då laget vart skipa i 1889. Han var særleg aktiv innafor song og musikk. Ottesen starta også eit blandakor i 1880. I ei årrekkje, før det kom orgel i kyrkja, var han forsongar der. Han var også politisk engasjert og var gjennom mange år leiar i Ulstein Venstre.

Johannes B. Osnes var min farfar. Han vart fødd 13.06.1876 og døydde 08.10.1950. Eg var såleis berre 3 år då han døydde, og kan ikkje minnast han. Foreldra til bestefar var Bernt Larsson Osnes og Anne Marta Johannesdatter frå Nesset i Snipsøyrdalen. Då utskiftinga på garden Osnes var ferdig i 1869, var bestefar sin bestefar, Lars Jonson Osnes, ein eldre mann. Han delte i 1871 det nye gardsbruket i to nye bruk. Ein av sønene, Andreas, fekk Gotebakken, og min oldefar, Bern, fekk Gjerdet. I grunnboka står gardsbruket med namnet Fagertun,men på folkemunne har namnet alltid vore Gjerdet. Johannes B. Osnes hadde to sysken. Den eine var Hans B. Osnes (HB), som mellom mykje anna var ordførar i Ulstein. Den andre var Lisa B. Osnes, som var gift på Haugen i Indre Dimna.

Gjerdegjengen

Midt i Ulsteinvik sentrum, rett ovanfor kyrkja, voks vi opp i Gjerdegjengen. Vi var ti jenter som utgjorde denne klanen: Heidi Andersen, Oddrun Osnes og Ingunn Ulfstein fødde i 1949, Liv Osnes, Britt Synnøve Larsen, Britt Brekke (som utvandra til Ålesund i 5. klasse) og underteikna fødde i 1948, og dei tre eldste: Inger Sylvi Grønmyr, Anne Johanne Vikebakk og Annlaug Osnes fødde i 1947.

Ein statistikk frå 1972 viste at det var stigning i dyrka areal i Ulstein fram til 1968. Sidan då vart det dyrka mindre. I 1972 var mjølkeproduksjonen i kommunen på topp i Møre og Romsdal med 5868 kilo mjølk i gjennomsnitt per ku i året, eit høgt tal også i nasjonal målestokk. Sidan 1956 hadde kutalet minka frå 630 til 330 i 1971. Då stansa nedgangen, og i 1972 var det ein liten oppgang og ein auke i mjølkeproduksjonen på 12 prosent.

Levd liv blir altså gitt ut av Ulstein Historielag i samarbeid med Osberget. Aksel Hauge leier redaksjonsnemnda, og Magne Grimstad jr. i Osberget er redaktør for boka. 

Ulstein Historielag vart stifta i 1947. Men laget arbeide tungt ei tid. Den noverande leiinga i laget tok opp arbeidet i 2003. Dei valde Aksel Hauge til leiar, eit verv han har også i jubileumsåret. 

Hausten er ei travel onn, men i arbeidet har dei sett fram til denne høgtida. Under truskinga har dei lagt frå kornbandet og funne fin, rein halm til sengene. Dei har spunne og vove, alle skal få seg eit nytt kleplagg til jul. Spikekjøtet som dei hengde opp var av dei finaste sauene og geitene. Dei har gøymt på eple frå trea i hagen, og plukka neter i Alsstranda.

Vi har mange førestillingar om jul, helst personlege, og svært mange positive. Nokre har vi arva frå generasjonane før oss, og nokre har vi vore med på å skape sjølve. Slik er jula heimfest i sinnet vårt som knapt noko anna vi har opplevd som menneske.

Dei julefestane som var vanlege i våre bygder like etter krigen og utover, var Hasund og Dimnøy kristelege ungdomsforeining sin julefest andre juledag. Tredje juledag var det søndagsskulen sin tur til å halde fest for barna.

I våpenhuset i Ulstein kyrkje står ei stor innsamlingsbøsse (julegryta) like ved inngangsdøra. Bakgrunnen for bøssa var at smed Konrad Simmones laga stativet og lóket på slutten av 1940-talet. Det er eit vakkert utført arbeid av Simmones som i dag pyntar opp våpenhuset i kyrkja.

Forfattar: Magne Grimstad jr.

Julestjerna blei første gong tent vesle julaftan i 2012. Då hadde Magne Grimstad jr. to dagar tidlegare presentert idéen for Lidbjørn Vattøy. Han stilte sporty opp, teikna modellen og kappa to-fire-tom for montering. Dei to første åra stod stjerna i Osnesbrunene, men trestjerna var ikkje ei permanent løysing.

Redaksjonsnemnda i Levd liv ba om ein artikkel om Karsten Warholm i årets bok av Levd Liv. Ikkje fordi han er historie, men fordi han er historisk. Dette er ein artikkel der vi berre har snakka litt med Karsten, denne artikkelen byggjer ikkje på eit intervju med han, men ved å snakke litt med dei som er nær han for å finne litt meir ut kven guten er.

Artikkelen baserer seg på eit hefte om Klubbeneset, skrive av Karl Kleven, utgitt i 2004. Kjeldene som blei brukte til dette heftet, er Bygdeboka for Ulstein og Hareid, gamle papir frå bestefaren hans, og eigne opplevingar.

Det første tiåret på 1900-talet voks folketalet i Ulstein nokså mykje. Hareid sokn auka med 388 personar frå 1900 til 1910, medan Ulstein sokn voks med 377. Folketeljinga i 1910 viste at det budde 41 personar i Vattøy krins, 203 på Flø, 876 på Vik og Skeide, 328 i Hasund krins, 168 i Dimna, 85 på Hatløya, 211 i Haddal og to på Grasøyane.