Om vi går inn i tidsmaskinen og stiller klokka 20 år tilbake i høve til skrivepunktet, ville vi knapt kjenne bygda igjen i høve til det vi ser i dag. I 2003 byrja Trekantsaka å rulle, ei av dei viktigaste politiske sakene i kommunen dei siste 50 åra. Saka kom til å stå som eit symbol på korleis privat-offentleg samarbeid kan gi ein kommune satsfart og nye hopp i utviklinga.
K. Moldskred Rutebiler heldt til i Ulsteinvik og dreiv buss- og varetransport i området Ulstein, Hareid og Brandal, gjerne i korrespondanse med ferjer og passasjerbåtar. På bildet ovanfor ser vi Moldskred får overlevert ein Mercedes OH 321, 1956-modell. Bussen, ein 37-setar, hadde ein 120 HK dieselmoter. Det var første bussen med hekkmotor. Til venstre på bildet står seljaren, Adolf Pedersen frå Ålesund.
Rakettane gjekk til vêrs med lys og drønn. Folk omfamna kvarandre, tok farvel med 1900-talet og helsa det nye tusenåret velkome med von og uvisse. I nyttårsleiaren sin skriv redaktøren for lokalavisa i det han ønskjer velkomen til år 2000: – Kvardagen er her igjen, tida går som vi veit, nokså fort, og straks har det blitt vane for oss å skrive 2000.
Ved årsskiftet 1978/79 registrerer arbeidskontoret rekordarbeidsløyse i distriktet. I alt er 255 utan arbeid på Ytre Søre Sunnmøre. Eit så høgt tal har kontoret aldri registrert sidan opprettinga tidleg på 1960-talet. Utover mot 1979 kjem der stadige meldingar i avisene om at tidene er i ferd med å bli trongare. Det vart også strammare økonomi for kommunane, også Ulstein. Kva har skjedd?
I 1946 vart Søre Sunnmøre Kraftlag skipa, 12 lokale kraftlag i kommunane Hareid, Ulstein, Herøy, Sande, Rovde, Vanylven og Dalsfjorden. Ein primus motor i dette arbeidet var sokneprest Sverre Nybø i Vanylven. Søre Sunnmøre Kraftlag fekk i oppgåve å byggje ut vassdraget i Søre Brandal i Vanylven og byggje hovudlinjer i distriktet. Anlegget stod klart til drift i 1951. Parallelt gjekk arbeidet med kraftlinjene.
Han var fjorten, og skulle konfirmerast til våren. Det var eit år sidan han hadde kjøpt den vesle færingen for sparepengane sine. Den hadde ikkje motor, den var lett å ro. Når vêret var fint, brukte han berre ti minutt å ro til Storneslykta, der han av og til kunne få mange små torskar og av og til ein lyr eller sei.
I perioden 1983 til 1985 snur utviklinga i norsk økonomi. Vi får det som Berge Furre kallar Det store kalaset, og som andre har gitt namnet jappetida (1983-87). Snunaden vart dramatisk. Det vart gode konjunkturar ute i verda, oljen fløymde og var godt betalt. Dessutan slo regjeringa Willoch inn på ein ekspansiv finanspolitikk. Veksten i norsk økonomi var på 3,5 prosent i 1985, arbeidsløysa gjekk ned, og om lag 50.000 fleire var i arbeid enn året før og 60.000 fleire i 1986 enn i 1985.
Håkonsholmen, i Ulstein kommune er ein gamal handelsstad frå midten av 1600-talet. Seinare vart staden også tilholdstad for sorenskrivaren og i den samanheng også postopneri. I daglegtalen vert Håkonsholmen berre nemnt «Holma». Dette viser kor sentral denne staden var i eldre tid.
Det største reiarlaget i Ulstein tidleg på 1900-talet var det Johan Ottesen som stod bak. På det meste hadde han tre fiskedampskip. Men til liks med fleire andre båteigarar i Ulstein gjekk han konkurs i dei vanskelege åra etter første verdskrigen.
Ottesen var også engasjert i kulturarbeid. Han var første leiaren i totalfråhaldslaget då laget vart skipa i 1889. Han var særleg aktiv innafor song og musikk. Ottesen starta også eit blandakor i 1880. I ei årrekkje, før det kom orgel i kyrkja, var han forsongar der. Han var også politisk engasjert og var gjennom mange år leiar i Ulstein Venstre.
Johan von Cappelen var fødd i Christiania i 1720 som son av Johan von Cappelen, fødd 1690 i Bragernes, Drammen, død 09-03-1745 i Christianfjelds festning, Elverum Sophia Glastrup, fødd i Christiania (Oslo), død 1752 i Elverum.
Johannes B. Osnes var min farfar. Han vart fødd 13.06.1876 og døydde 08.10.1950. Eg var såleis berre 3 år då han døydde, og kan ikkje minnast han. Foreldra til bestefar var Bernt Larsson Osnes og Anne Marta Johannesdatter frå Nesset i Snipsøyrdalen. Då utskiftinga på garden Osnes var ferdig i 1869, var bestefar sin bestefar, Lars Jonson Osnes, ein eldre mann. Han delte i 1871 det nye gardsbruket i to nye bruk. Ein av sønene, Andreas, fekk Gotebakken, og min oldefar, Bern, fekk Gjerdet. I grunnboka står gardsbruket med namnet Fagertun,men på folkemunne har namnet alltid vore Gjerdet. Johannes B. Osnes hadde to sysken. Den eine var Hans B. Osnes (HB), som mellom mykje anna var ordførar i Ulstein. Den andre var Lisa B. Osnes, som var gift på Haugen i Indre Dimna.
Jonna, eller Johanne Grønhaug (31.121892 – 19.03.1982), som namnet offisielt var, vaks opp på Grønhaugen på Eggesbønes i Herøy kommune. Ho vaks opp saman med fleire søsken, mellom anna søstera Berte. Då ho var 19-20 år, kom ho til Ulsteinvik og jobba på telefonsentralen, som då var hos Ole Wiik.
Midt i Ulsteinvik sentrum, rett ovanfor kyrkja, voks vi opp i Gjerdegjengen. Vi var ti jenter som utgjorde denne klanen: Heidi Andersen, Oddrun Osnes og Ingunn Ulfstein fødde i 1949, Liv Osnes, Britt Synnøve Larsen, Britt Brekke (som utvandra til Ålesund i 5. klasse) og underteikna fødde i 1948, og dei tre eldste: Inger Sylvi Grønmyr, Anne Johanne Vikebakk og Annlaug Osnes fødde i 1947.
I 10-årsperioden frå 1989 til 1999 var jordbruket i Ulstein inne i ei dramatisk endring. Talet på mjølkekyr i Ulstein og Hareid minka med 83, medan talet på driftseiningar med minst fem dekar med jordbruksareal i drift minka med 194. Jordbruket i dei to kystkommunane var på stupande kurs.
Ein statistikk frå 1972 viste at det var stigning i dyrka areal i Ulstein fram til 1968. Sidan då vart det dyrka mindre. I 1972 var mjølkeproduksjonen i kommunen på topp i Møre og Romsdal med 5868 kilo mjølk i gjennomsnitt per ku i året, eit høgt tal også i nasjonal målestokk. Sidan 1956 hadde kutalet minka frå 630 til 330 i 1971. Då stansa nedgangen, og i 1972 var det ein liten oppgang og ein auke i mjølkeproduksjonen på 12 prosent.
Statistikken viste at det sorterte 221 kyr under Ulstein kontrollag i 1981. Dei fleste av desse fann vi på Flø, og åtte av dei ti beste kyrne høyrde heime her. Men den alle beste kua tilhøyrde Elias Garshol i Dimnasund. Nina, som ho heitte, mjølka 9487 kilo i 1981. På andreplass kom Raia (Asbjørn Flø) med 9432 kilo.
Skjervøy Fiskemottak og egnesentral fekk ei årsomsetning på 1,2 millionar kroner i 1986. Det vart levert mest saltfisk (om lag 65 prosent), resten ferskfisk. Anlegget sysselsette 1,3 årsverk i tillegg til den eigeninnsatsen som eigaren Knut Strand la ned. Sentralen var kanskje mest å rekne som eit servicetilbod. Her kunne fiskarane egne linene sine under tak, og med fryseri, vatn og agnlager like i nærleiken. Det hadde vore stor utvikling i fiskeflåten i Ulstein dei siste åra; for fire år sidan var det berre ein båt over 35 fot, men vinteren 1986 var det sju båtar frå 35 fot og oppover. Samla hadde kapasiteten på båtane blitt meir enn dobla dei siste åra, og alle dei lokale båtane leverte fangstane sine på Skjervøybuda. I denne situasjonen var behovet for fiskerikai klart til stades.
1994 vart eit bra år for fiskarane i Ulstein og Hareid. Talet på fiskarar hadde halde seg nokså stabilt dei siste 20 åra. No var det ein stad mellom 350 til 380 fiskarar i dei to kommunane, med ein gjennomsnittsalder på 38 år. Litt under halvparten høyrde heime i Ulstein, medan talet på båtar var ein tredel større i Ulstein.
Medan industrien gjekk på høggir, og servicenæringar, helse, omsorg og undervisning voks og fekk stadig fleire kvinneleg tilsette, gjekk det tilbake med tradisjonelle næringar i Ulstein. Ein statistikk frå 2010 (SSB) viste at over halvparten av dei registrerte jordbruksverksemdene i Ulstein og Hareid hadde blitt borte dei siste ti åra.
Levd liv blir altså gitt ut av Ulstein Historielag i samarbeid med Osberget. Aksel Hauge leier redaksjonsnemnda, og Magne Grimstad jr. i Osberget er redaktør for boka.
Ulstein Historielag vart stifta i 1947. Men laget arbeide tungt ei tid. Den noverande leiinga i laget tok opp arbeidet i 2003. Dei valde Aksel Hauge til leiar, eit verv han har også i jubileumsåret.