I 1820 var her ikkje nokon veg i det som i dag er tettstaden Ulsteinvik, berre råser mellom gardane. Alle husa på Osnes (området frå Halsen til kyrkja) låg i ei klyngje nedanfor Osnesbrauta.
Frå Reiten til kyrkja var her ikkje eit einaste våningshus før etter 1860.
I år er det 80 år sidan fredsdagane i 1945. Levd liv markerer hendinga med ein artikkel om motstandsmannen Harald Notanes som er skrive av oldebarnet Vilde Garshol.
Min oldefar Harald Notanes, født 6. juli 1921 og død 19. april 2014 er som regel hovudpersonen i dei mange historiene eg har høyrt frå andre verdskrig. Han teneste gjorde i krigen frå 1941 til 5.desember 1945, og fekk blant anna fleire krigsmedaljar for den heltemodige innsatsen sin. Det er hans historie eg har valt å fordjupe meg i.
(Første del av denne artikkelen stod i «Levd liv, årsskrift for Ulstein historielag 2009)
Håkonsholmen høyrde sjølvsagt med til denne skulekrinsen, eller skal vi seie grenda, men Håkonsholmen har vore omtala tidlegare i «Levd liv» så vi viser til det.
Hatløya 1920-talet
Bnr. 1 Karlgarden, Karl Hatløy
Bnr. 2 Jækteviken,
Håkonsholmen
Til 100-års-jubileet for Ulstein Indremisjon laga Kristen Ulstein Hatlebrekke eit jubileumsskrift. Under arbeidet kom han over ein handskriven biografi om Johannes Skeide, ein føregangsmann på mange område.
Ein morgon i november 2012 vakna eg med ein song på leppene. Det gjer eg ikkje så ofte. Men denne gongen merka eg at eg hadde smilt i søvne; langt inn i den drøymande medvits-løysa slo smilet inn og vekte meg. Ei stripe lys seiv inn mellom gardinene, og biletet frå songen stod tydeleg for meg: Sisyfos!
Det militære motstandsarbeidet på Sunnmøre starta seinare og fekk eit mindre omfang enn mange andre stader i landet. Bakgrunnen for dette kan vere den store Englandsfarten som tappa distriktet her for mange av dei mest kampvillige ungdommane. Sunnmøre låg lagleg til for å registrere den tyske skipstrafikken forbi Stad. Det vart ein viktig del av motstandsarbeidet å sende sjømilitære etterretningar til England og hjelpe sabotasjegrupper som vart sende inn av engelske styresmakter.
I mars 1962 feira Ulstein Sanitetsforeining 50-årsjubileum. Leiar i jubileumsåret var Borghild Lynge. Ho kunne gle seg over at foreininga no talde 1475 medlemer. Lynge peikte på at mangt hadde endra seg dei siste ti åra: – Vi har fått velferdsstaten med sine trygder og ordningar. Det har nok delvis forandra arbeidet i sanitetsforeininga. Men oppgåver er det nok av; omsorg og hjertelag er det bruk for mellom medmenneska våre, ja, kanskje meir enn nokon gong, sa ho.
I 1963 gjekk Ulstein Bruk AS inn eit samarbeid med Solstrand Trelasthandel AS i Ulstein, Hagemann & Co i Herøy og Sunde Trevare, Eidsnes, med sikte på eksport av dører, vindauge og glasvegger. Ulstein Bruk skulle administrere samarbeidet både med tanke på innkjøp og eksport. Dei samarbeidande bedriftene hadde i februar 1963 teikna ein stor kontrakt på leveransar til eit sjukehus i Sverige. Sjølv skulle Ulstein Bruk levere 1500 dører; 22 mann var i arbeid på bedrifta. Men bedrifta fekk ikkje noko langt liv. I desember 1967 kom meldinga om at Ulstein Bruk var konkurs.
Det var stor aktivitet i det resten av næringslivet i Ulstein òg i denne perioden. Vi skal nemne nokre hendingar: Skeide Mek. Fabrikker starta reising av ein ny sveisehall på 800 kvadratmeter i 1971. Verkstaden produserte mellom anna patenterte fiskevaskemaskiner. Maskinene vart utprøvde den tida det var rike sildeår og var i første omgang tenkt å skulle nyttast til vask av sild, og kunne vaske 450 hektoliter i timen. Dei siste åra hadde fleire fisketilverkingsbedrifter kjøpt slike maskiner til vasking av saltfisk, torsk og sei. Det vart rekna med at maskinene kunne gjere ti manns arbeid.
Det skjer mykje i næringslivet i Ulstein utover på 1980-talet. Vinteren 1980 vart følgjande forretningstomter tildelte på det utfylte Nyland i Ulsteinvik: Bård Vikanes/Radioservice AS, Flø og Flø AS, Overvåg Manufaktur og Norvald Skeide. Samtidig var industriområdet i Saunesmarka klart for utbygging, i alt 400 dekar. Veg, vatn og kloakk var på plass. Saunesmarka var opparbeidd og lagt ut for sal. Området skulle dekke trongen om areal til industri, verkstader og servicenæringar. No hadde Televerket og Øyehols Varehus tinga seg tomter der. Bossbrenningsanlegget med varmegjenvinning var også etter kvart på plass i Saunesmarka.
Lat oss ta med nokre av hendingane i næringslivet i Ulstein i åra frå 2010 og utover til 2015. Det var mellom anna stadig endringar i restaurantnæringa i Ulsteinvik. I januar 2011 var det slutt for Skibet, og Den gamle naboen flytta inn i lokala på Geileneset. Drivarane av Skibet argumenterte med at dei ikkje hadde tid til å drive utestaden. No var det Alex i Alex AS som tok over. Det var ikkje alt som kom til å gå etter læreboka i tida framover.
Det var tunge tider for delar av butikkbransjen rundt 2014-15. Internett tok over ein større del av handelen frå ein del bransjar, og dei usikre tidene i 2015 – med permitteringar, oppseiingar og stigande arbeidsløyse gjorde sitt til at folk heldt hardare på lommeboka. Torsdag 8. januar 2015 melde lokalavisa at Eiken Bok & Papir AS avvikla drifta. Ei av dei mest tradisjonsrike forretningane i Ulsteinvik gav seg etter 54 år. Det var Arne J. Eiken som starta butikken i 1961. I 2012 tok Øystein Muren over som dagleg leiar, men bokhandelen Eiken Libris klarte ikkje å kome over kneika som no råka bokhandlarbransjen: – Det er trist, men samtidig er eg stolt over den bokhandelen vi har drive. Eg vil oppmode kundane om å ta vare på dei lokale butikkane som er igjen i regionen. Saknet etter dei kjem oftast ikkje før dei er borte, og då er det for seint, sukka Øystein Muren i intervju med Vikebladet Vestposten.
I dette avsnittet skal vi liste opp nokre hendingar i næringslivet i Ulstein dei siste åra av 1990-talet:
I 1950 var Møre Korkfabrikk i ferd med å reise eit nytt fabrikkbygg og eit nytt lager. Når bygget var ferdig, ville fabrikken kunne utvide produksjonen til det dobbelte. Men det gjekk ikkje lenge før elden var laus igjen i denne fabrikken. Det var berre nokre år sidan sist. No midt i desember 1950 var det fyr igjen. Då arbeidarane ved bedrifta i Hasundstranda møtte opp i 23-tida søndag kveld for å ta til på nattskiftet, vart dei møtte av kvelande røyk.
Døme på utviklinga i Ulsteinvik: Talet på bilar auka, og i 1955 var Kjartan Klungsøyr i gang med å føre opp ein ny bensinstasjon innanfor Bøesvingen i Ulsteinvik. Anlegget var det største i sitt slag på Sunnmøre med eit stasjonsbygg på 285 kvadratmeter grunnflate og eit stort stasjonsareal. Bygget fekk fasade mot vegen til Saunes; eit moderne anlegg med smørje- og vaskehall og eit stort forretningslokale for sal av bilrekvisita og liknande. Stasjonen hadde pumper for både bensin og diesel.
Ein av nestorane i næringslivet i Ulstein, konsernsjef Vidar Moldskred i Ulstein Betongindustri AS, leverte i januar 2019 nøklane til Harald Sætre. Skiftet hadde vore planlagt ei tid, og Sætre hadde vore økonomisjef/assisterande konsernsjef i fleire år. Sætre skulle no leie ei verksemd med over 70 fast tilsette og eit konsern med ei omsetning på 140 millionar kroner i 2018. Vidar Moldskred ville framleis vere aktiv i konsernet og ha ansvar for Ulstein Entreprenør AS.
I august 2006 gjekk den aller første Trebåtfestivalen av stabelen. 10 tilreisande treskuter hadde meldt seg på. – Etter at vi tok over trebåten Ullaholm for tre år sidan, har vi mellom anna nytta båten til å reise rundt og vore med på ulike festivalar og båttreff i distriktet. Dette har gitt oss lyst til å starte vår eigen festival med gamle trebåtar som tema, forklarte Karl Johan Barstad til lokalavisa. Saman med fem kameratar hadde han teke initiativ til det som skulle bli heitande Trebåtfestivalen. Målet deira var at det skulle bli eit årleg tiltak. Det vart det, og festivalen har blitt ein institusjon i bygda.
Henriette Hansen var fødd på Sandtorg i Troms i 1864. Sandtorg ligg på Hinnøya ved Tjeldsundet der sundet er på det smalaste. I dag er Sandtorg ein del av Harstad kommune. Olavius Ringstad frå Ulsteinvik var i området saman med byggelaget sitt, og kort fortalt gifta dei to seg i Trondenes kirke. Dei busette seg på Sandtorg og fekk to born der.
Kva gjorde pengeflaumen med livet i Ulsteinvik? Det var dette spørsmålet gravejournalisten Bjørn Olav Nordahl i Dagens Næringsliv sette seg føre å finne ut på vårparten 2001. Med ein fotograf på slep drog han til bygda, snakka med folk og gjorde sine undersøkingar. Laurdag 31. mars kjem reportasjen på trykk og blir hovudoppslag: Gullsteinvik er tittelen på framsida, Herskap & tjenere inne i avisa. Den seks sider lange reportasjen vekkjer oppsikt i lokalsamfunnet, truleg hos DN-lesarar elles i Noreg òg.