Denne artikkelen stod på trykk i Vikebladet 18. mars 2000.
Hausten 1918 kom den 18 år gamle brandalsguten Bjarne Georg Brandal ned frå fjellet etter ein fisketur i Skinnalivatnet. Ikkje før var han komen heim, så lagst han ned med feber. Eit par døgn seinare, den 21. oktober, var han død. Symptoma var ikkje ulikt det dei hadde sett andre stader: brå, høg feber, hoste, smerter i auge, øyre og rygg, vondt i hovud og svelg, belegg på tunga, naseblod.
Geografisk er Spjutøy lokalisert nord for Dimnøya med Spjutøysundet som naturleg skilje mellom dei to øyane.
Sjølve namnet, Spjutøya, kjem truleg frå gammalnorsk spjot n. spjut. Øya er fyrst nemnd i eit skriv frå 1644.
Vi skal bla oss tre år bakover i tid. Den 20. juni 2002 kan Vikebladet Vestposten endeleg opplyse lesarane om at kommunestyret har vedteke ny reguleringsplan for området Krushammaren-Halseneset. Planen omfattar både ny fylkesveg og utviding av folkehøgskulen på Reiten. SUFH har alt ei god stund hatt planar om å utvide, men kan ikkje starte før arbeidet med den nye fylkesvegen er i gang. Rektor Trond Berg håpar vegarbeidet kjem i gang så snart råd er før sommaren. Dreg det ut, vil også SUFH-prosjektet blir tilsvarande utsett. Eit par dagar før hadde styret i SUFH-bygg ved Sunnmøre Folkehøgskule sagt ja til detaljplanane for utbygging. No håpa rektor Berg å få starte utvidinga på Reiten i januar 2003.
Når ein køyrer riksvegen forbi Haddalbygda, kan ein lett falle på tanken: ”Kor vakkert dei har laga det”. Det var ikkje først og fremst venleiken dei hadde i tankane, dei som mura desse gjerda.
I omtalen om kyrkja er nemnt litt om forma hennar og om stilart.
Der kjem eit taterfylgje. Tvo, tri kjerringar, fire karfolk og ei heil brote med ungar. Kjerringarne gjeng i raude vestar og beltor med blanke syljor, ljose hovudplagg og ofte raude stakkar òg. Forkledet hev dei bunde upp, og det er fullstappa med pultrar. Skorne er i fillor. Paa ryggen hev dei ein liten unge bunden fast. I eine handi ber dei kaffikjelen og i den andre leider dei ein annan unge. Fyre og etter gjeng større ungar berande paa pultrar paa ryggen eller i henderne. Karfolki er oftast svartklædde. Dei gjeng i skjorteerma og i skinnhuva.
Planlegginga til Ulstein Verft gjekk sin gang. Midt i august 1999 var konsekvensutgreiinga klar, og saka kunne sendast ut på høyring. Det var ikkje småtteri. Her låg det føre planar om ei utbygging på fleire hundre millionar kroner på Osnes. Investeringane skulle sikre framtida for Ulstein Verft, men dei store bygningsvoluma ville få visuelle konsekvensar.
Den 14. november 2002 ryddar Vikebladet Vestposten framsida. Over eit stort bilde av Trond Berg lyser overskrifta: «Vil kjøpe Ulstein Hotell – og omskape det til folkehøgskule». Til avisa fortel Berg at han tidlegare på hausten hadde teke kontakt med hotelleigarane om idéen, og at dei no så smått hadde byrja å forhandle om saka. Han skulle same kvelden i møte med politikarar i Ulstein. Men han understreka at dei jobba parallelt med planane sine for Reiten. Nybygget der var kostnadsrekna til 28-30 millionar kroner. I den same avisa stadfeste ordførar Jan Berset (H) at han kjende til at det hadde vore drøftingar mellom leiinga ved folkehøgskulen og eigarane av hotellet.
Sundagsskulen i Ulstein var dei første åra nært knytta til Indremisjonen og det er derfor naturleg å bruke nokre linjer på dette arbeidet her.
Svenskeveien gjeng mellom nørste Fjellsteingylet og Kvitåa, og gjeng frå Supasteinen som er nesten nord med Kvitåa. Frå først av gjekk den dit opp som Dalselva renn utføre, og vi som jaga geiter frå Haddalsida brukte mest den. Men dei som skal til og frå Eiksundsætra brukar sjølvsagt den andre utgåva. Eg teiknar begge utgåvene blå. Det seiest at Svenskeveien skal vere bygd av svenske krigsfangar.I Eiksund har det vore embetsfolk og rikdom i mange hundre år.
At noko er symbolsk tyder at det peikar attende til noko som har vore. Eit symbol er såleie eit teikn. Som teiknet også peikar framover til det som skal kome. Med eit vanskeleg ord kallar det eskatologisk symbol. T.d kan ein engel med luren minne om domens dag.
Søndagsskulen i Ulstein var nær knytt til indremisjonen dei første åra. Det var ein ung bakarsvein som tok med seg idéen til Ulstein. Han arbeidde rundt 1882 hos handelmann Rasmus Ulfsten, var frå Haugesund-området og heitte Peder Helland. Han kjende til søndagsskulen frå heimetraktene. Etter å ha samrådd seg med Johannes P. Skeide samla han borna på Osnes til søndagsskule.
Det var Johannes Hatlø, Osvald Ulstein og Ingolf B. Eikill som utgjorde redaksjonsnemda. Alle desse tre var aktive i søndagsskulearbeidet. Meir enn 400 born var aktive i søndagsskulen på denne tida.
Marie Kvammen har teke vare på heftet og lånt oss det, slik at vi kan publisere denne artikkelen.
Ved 50 års-jubileet for søndagsskulane i Ulstein i 1945 blei det laga eit festskrift over arbeidet. Heftet syner eit mangfaldig og rikt søndagsskulearbeid i Ulstein med søndagsskule i alle krinsane. Illustrasjonen til høgre og alle bileta er henta frå festskriftet.
Det er ikkje tvil om at gardsdrifta i Ulstein tok seg opp utover på 1800-talet, ikkje minst etter utskiftingane i siste halvdel av hundreåret. For teigblandinga hadde hindra utviklinga i jordbruket. Ei enkel sak som drenering av jorda var uråd, for vatnet frå grøftene ville berre fløyme utover teigen nedanfor og øydelegge eit godt granneskap. Derfor braut dei jord berre på tørre stader.
I år er det ti år sidan IL Hødd vann cupfinalen i fotball på Ullevaal mot Tromsø IL. Søndag 25. november 2012. Det stod 1-1 etter ordinær tid og ekstraomgongar. Kampen skulle avgjerast på straffespark og Andreas Rekdal tok det avgjerande straffesparket som enda med 4-2 siger til Hødd. Tidlegare NRK fotballkommentator Arne Scheie rangerer Hødd sin cuptriumf som den største cupbomba i norsk fotballhistorie.
Søndag 17. februar 1980 var det festgudsteneste og stor kyrkjelydsfest, noko som hadde blitt tradisjon dei siste åra. Heile 400 møtte fram til gudstenesta i kyrkja søndag kveld. Etterpå var det årsmøte og fest på Sunnmøre Folkehøgskule.
Mange har kalla åra frå krigen og framover til rundt 1970 for husmoras tidsalder. Dette har nok samanheng med industrialisering, urbanisering, og at jordbruket kom på vikande front i den forstand at stadig fleire huslydar no kom til å hente inntekta si frå andre aktivitetar enn jorda. Kvinnerolla blir dermed endra; husmora steller hus og passar born, medan mannen er på arbeid i industri, servicenæringar eller på sjø. Samtidig blir familiebanda gradvis annleis; det er ikkje lenger like sjølvsagt at storfamilien bur nokså samla, og dermed blir nettverket mindre om det skulle støyte noko til.
Denne sumaren i 1941 var det stor trafikk over Nordsjøen til Shetland her frå distriktet. På folkemunne vart Ålesund kalla for vesle London. Tyskarane raste, og ved hjelp av Rinnanbanden vart mange arresterte og torturerte. Det vart også avsagt mange dødsdomar, men trafikken berre auka på. Som eit siste desperat forsøk på å få slutt på Englandsfarten, kom der ordre frå høgste hald at fedrane til dei som hadde rømt skulle arresterast. Utan forvarsel kom Gestapofolk også til Ulstein og tok med seg dei som dei fekk tak i. I Dimna tok dei Rasofiel Notanes og Kristian Vik. Men onkel Salamon, far til Bernt Dimmen, var tilfeldigvis ute og fiska, så han gjekk klar. Dei andre som vart arresterte frå Ulstein var: Julius Ulstein, Matheus Ulstein, Thomas Hatlø og Petter Osnes, far til Ewald. Saman med resten frå Sunnmøre, vart dei sende til Grini der dei sat eit års tid. Rasofiel Notanes fortalde meg etter krigen at dei fekk forholdsvis god behandling. Rasofiel kom på eit arbeidslag saman med fleire kjende personar som Francis Bull m.fl.