Personar

På 60-talet var Sunnmøre Folkehøgskule staden for utefesten.

Personar

194 treff

Namnet Bjørndal har sett varige merke etter seg i Ulstein og Hareid. Ekteparet Martinus og Berte Oline Andrine Overå gifte seg i 1870. Martinus kom frå Vartdal, og Berta Oline var frå Hovset i Ulsteinvik. Dei fekk to gutar som bar namna Martin og Johan Adolf. Begge utdanna seg til lærarar.

Borghild Lynge var utdanna og arbeidde som lærarinne. Ho var også aktivt med i misjonsarbeid og sanitetsforeningar.

Borghild Hatlemark var jordmor i Ulstein kommune i 40 år, i tidsromet 1916-1956. Ho var ei kvinne med stort engasjement på mange område, m.a. var ho aktivt med i helselag, husmorlag, misjonsarbeid og politikk.

Borghild Hatlemark starta som jordmor i 1916, og fram til ho slutta i 1956 hadde ho teke imot 2000 born. For dette arbeidet mottok ho 1. juli i 1957 Kongens Fortenestemedalje.

Anders Martin Hatlevik vart fødd 16. januar 1897 på ein liten plass kalla Hatlevika i Skodje kommune. Dette var eit bruk lagt under Solnør gard. Dette gjorde at Anders og dei fem brørne hans måtte gjere pliktarbeid på garden.

Det er ikkje lett å skrive om Bård Larsen sitt virke i kulturlivet i Ulstein. Han var involvert i så mykje. Dersom ein skal yte Bård full rettferd, bør ein ha tilgang til langt meir dokumentasjon enn det eg har klart å skaffe. Hans tilknyting til Musikklaget Ulf er det bra kontroll på. Når det gjeld Firkløveret, Salongorkesteret, Ulstein og Hareid Fellesorkester og Ulstein mannskor veit ein mindre.

– Julius Ulstein; litt om idretten i din ungdom fram til Hødd vart skipa. Du er 92 år no og kan fortelje korleis det var.

Slik startar eit unikt bandopptak som Hans Gisle Holstad tok opp med Julius Ulstein i 1977. Julius Ulstein var fødd i 1885 og var svært idretts- interessert heile livet. Han vart 102 år gamal. Her har vi redigert det som kom fram i samtalen om idretten i Ulstein i tida fram til Hødd vart skipa:

Eg vart konfirmert fredsåret 1945, og den gongen var det ikkje vanskeleg å få seg arbeid. Det vanlege for jentene då var huspost, eller som tenestetaus som det heitte den tida.

Forfattar: Levd liv 2012

Det er Sigbjørn Breivik som har oppretta Facebook-side Du veit du er frå Ulsteinvik når…, og det er folket som har lagt inn tekst. Nettstaden engasjerer mange ulsteinvikarar både folk som bur her, og ikkje minst utflytta sambygdingar.

Denne artiklen er bygd på ein samtale Konrad Myrene hadde med Oskar Garnes. Dette lydopptaket er seinare skrive ned av Kjell Garnes.

Som ishavsskipper har Oskar Garnes levd eit hendingsrikt liv og opplevd mange dramatiske situasjonar der nord. «Vikingen» har fått ein prat med han. Det er ein uvanleg 17. mai han fortel om, og det høvde så meint at det no nett er 50 år sidan.

    No fortel Oskar Garnes:

For mange år sidan fekk eg eit notat av dåverande rådmann i Ulstein, Asbjørn Waage. Notatet omhandlar ei merkeleg hending på sjøen som skjedde først på 1800-talet. Grunnen til at eg fekk notatet, var truleg at tipp tipp oldefaren min, John Larsson Osnes, var ein av dei som er omtala i hendinga det her skal forteljast om.

Som medlem av anleggsutvalet i Hødd fotball har eg dei siste 40 åra trakka rundt på Høddvoll, og eg trudde eg visste det meste som hadde skjedd der. Men det ingen hadde fortalt meg, var at laurdag 1. september 1945 skjedde dei ei trist dødsulykke på Høddvoll. Ved ei ulykke den dagen omkom den 9 år gamle Øystein Skeide (30.12.1936- 01.09.1945). Etter at eg fekk høyre om ulykka, har eg snakka med ein del folk for å nøste opp i kva som skjedde den fatale laurdagen i september 1945.

Einar Grimstad var fødd i Ulsteinvik og var eldst av ni syskjen. Einar var aktiv i det kristne ungdomsarbeidet knytt til Fredheim. I vaksen alder starta han det lokale bokforlaget Spor Forlag.

Einar Magne Flø er kunstnar. Han har bak seg ei rekke utstillingar og har teke imot prisar for kunsten sin. Mest kjend er han for draumebilda. Han har og gitt ut bøker.

Frå den tida eg kjende Einar Spjutøy vart han kalla «Einar på hjemma». Det fortalde alle at han levde det meste av si tid som gammal på gamleheimane her i Ulsteinvik.

Det var ein av desse kalde, fine vårdagane vi stundom opplever her ute ved kysten på Vestlandet. Vi sit utafor løa på gardsbruket Haugane i Ulstein, Harald P og eg. Vi sit stille. Nokre ord fell no og då, mest om det daglegdagse, slikt som veret og våronna. Då seier Harald P liksom ut av inkje: «Dagfinn», seier han, «du må hugse på ein ting, at skal du gjere noko ut av det livet du lever, så må du kome deg opp før klokka seks om morgonen.» Pause. «For viss du ikkje gjer det, kan du like godt liggje, for då er dagen gått.»

Ellen Roppen la ned ein enorm innsats for bygda og indremisjonen som styrar for Gamleheimen gjennom 22 år. Ho var dotter til Laura og Elling Roppen.

Ein sentral person i kulturlivet i Ulstein

Foreldra til Enok var Syvert Karlson Myklebust og Ingeborg Petersdotter Skeide.

Med utgangspunkt i Hans Thoresen Ulstein (fødd 1. juli 1884) sine nedteikna minne frå ungdom og vakse liv som bonde og fiskar frå Ivagarden på Ulstein, vil eg freiste å få fram eit bilete av aktiviteten på strendene våre frå hundreårsskiftet og inn i det 20. hundreåret. Ei viktig kjelde er også semesteroppgåva til Tove Th Ulstein på DH i Volda i 1991 og bladet Adventa i 1970, der han fortel om sin barndom og ungdom, 86 år gamal. For å forstå korleis ein klarde seg med dei mangslungne oppgåvene som måtte til for å ha mat på bordet, til ofte store familiar, så trur eg og det er viktig å få fram samhandlinga mellom kyst og indre fjordstrøk. Der har vore stor kontakt, og mange har kome utover for å finne ein næringsveg, og dei fleste i heile området har drive fiske om vintrane.

Johannes Amundson Løset, eller gamle-Løset som han heitte på folkemunne, står på nordsida av Løsetvatnet som han eig halvdelen av, og snakkar til to karar som ligg ut på vatnet i ein robåt dei har tjuvlånt. Då gamle-Løset gjekk ned til vatnet og ba dei kome til lands med båten hans, svara dei at ”han berre måtte passe seg for dei var politi i bya!” Då sa gamle-Løset at ” e dokke politi i bya so e eg politi på Løset so det er nok best at dokke kjem til lands”