Næring

24 treff

Då han som nyutdanna sivilingeniør begynte ved Ulstein Mekaniske Verksted i 1962, hadde bedrifta rundt 50 tilsette, og alle arbeidsplassane var knytte til verkstaden i Ulsteinvik. Då han 35 år seinare gjekk av som sjef for Ulstein-konsernet, var talet på tilsette 4500, dei var spreidde over heile verda, og omsetnaden hadde passert 5 milliardar kroner.

Forfattar: Levd liv 2022

Om ein av dei gamle, som ein gong ferdast langs kysten no, kom nordleia frå Flåvær, ville mykje vere heller framandt for honom. Burte var Herøykyrkja og den gamle handelsstaden attmed henne. Det var ikkje merke til liv i borgar- og handelsmannstunet på Hatløya, og kvar var det vorte av kjøpmannen på Vattøya? Og kyrkja på Ulstein, som var seglmerke langt vest i leia? Var folket vorte heidningar? Og hadde det gjort det av med handelsmennene? Det gjekk ein gong det ordet at dei var fælt til snytarar. Eit kvart måtte det vere som hadde gjort eit stort omskifte».

Kleven Verft har gjennom to generasjonar vore ei hjørnesteinsbedrift i Ulstein Kommune. Bedrifta har dels stått fritt og dels vore i konsern med andre bedrifter, og eigarskap har skifta. Denne artikkelen skal seie litt om mannen som starta Kleven Mek. Verksted tilbake i 1944 – Marius Kleven. Kven var han og kva stod han for i yrke og fritid? Har verdiane hans sett sitt preg på bedrifta slik vi kjenner henne i dag? Her skal vi minnast litt denne – bokstavleg talt – store mannen som i sitt vesen var prega av at han hadde ein smed sin kropp, samfunnsengasjementet til ein politikar og kulturinteressa til ein aktiv korsongar.

Møre korkfabrikk AS, eller i daglegtale berre Korken, vart skipa i 1937. Fabrikasjonen var ekspanderte korkplater og ekspandert granulert kork til isolering av alle slags husbygg, kjøleanlegg og fryseri.

Kvernhus

Ulsteinelva er nok mora til all industrien i Ulstein. Storeelva, som elva på Ulstein heiter, gav energien som dreiv kvernsteinane rundt og mol kornet til mjøl i fleire hundre år. Her var 10 kvennahus som eg kan hugse. Folk kom frå mange kantar, ja, heilt frå Runde kom det færingar med last for å male. Eg har aldri høyrt snakk om kva dei måtte betale for å male kornet. Det var kanskje underordna dette med å ta betaling i den tida? Færin­gane som kom, hadde fast landingsplass ned på Øyra, ei god nærdjup styd. Den dag i dag heiter ho Malarstyda. Frå Malarstyda var det hesten som måtte frakte kornet fram til kvernene som låg langs elva fram gjennom kvennavegen.

To unge menn dei gjekk og kika,
att og fram her i Ulsteinvika.
Det var tomt til verkstad dei leita etter
og det var brørne Thomas og Peter.

Oddmund Moldskred skreiv i 2005 ei utfyllande og god historiebok om Moldskred knuseverk, det som seinare skulle bli Ulstein Betongindustri AS. Denne artikkelen er eit lite sammendrag av deler av denne boka – omsett til nynorsk.

-Einar Grimstad

For ein del år sidan skreiv Ole Lars Ulstein denne artikkelen med temaet: Ulstein Mek Verksted AS i tida frå 1930 til 1959 sett med barns og ein ungdoms auge:

“Kolbein Ole Ulstein som no har ansvaret for museumet til bedrifta, har bede meg beskrive korleis diverse maskindeler vart maskinert i den første tida som eg kan minnast, det vil seie frå ca. 1938. Ein må ha i tankane kva ein hadde å hjelpe seg med. Verkstadbygget var nytt og moderne, oppsett i 1936/37. På den tida var verkstaden utstyrt med 5 dreiebenkar av forskjellige storleikar.

Frå Flø var det kort veg til dei viktigaste fiskeplassane under vintertorskefisket på Sunnmørskysten. Eit rev eit stykke frå land tok litt av for ver og vind, men særleg i vestaver og nordavind var den «naturlege» hamna lite brukeleg. Det vart frå interessert hald peika på at ein trong ei betre hamn her, både som utrorsstad og som naudhamn.

Då underteikna fekk spørsmål frå historielaget om eit tema til årets «Levd liv» hadde eg allereie ein idé om ein artikkel. Eg kunne tenke meg å skrive om skipsdesignet UT-704. Eg hadde allereie gjort ein del undersøkingar, og eg meiner at dette skipsdesignet var eit kvantesprang i høve til andre offshorebåtar som var levert frå norske verft fram til 1975. Oljeselskapa hadde aukande krav til effektivitet når riggar skulle flyttast og anker handterast. UT-704 var eit godt svar på krava, og difor vart båtane med dette designet ein stor suksess.

Administrasjonsbygget som blei reist til Ulsteingruppen i 1980 blei riven sommaren 2021. Ei vel 40-års historie er over. Administrasjonsbygget var sjølve symbolet for den sterke veksten som har vore i Ulsteinsamfunnet, og bygget blei på folkemunne kalla «Gullblokka».

Du bur på den nydelege Dimnøya og står opp frisk og oppglødd ein spesiell mandagsmorgon. Du er 19 år, du er forelska og no også så aldeles glad for å ha fått deg jobb. Du er spent, har nesten ikkje fått sove, kikar ut gjennom vindauga og ser at augustmorgonen er tørr og fin og at vinden ruskar ørlite fra sør. Du tenkjer at dette er ein fin dag å starte i ny jobb på, og du skal ikkje møte før kl.13 denne første arbeidsdagen.

Mine foreldre Marius og Kornelia vaks opp i ei tid der det viktigaste var å ha pengar til mat og klede. Ein sykkel var også god å ha for å kome seg på arbeid og for å utføre andre ærend, og færingen var ein viktig del av kvardagen til både fiskeri og ærend til ”Vik”.

Han skreiv seg for O.I. Seljeseth. I kjem frå faren Ingebrigt. Han blei fødd på garden Seljeset i Gurskedalen, den gong i Herøy kommune, seinare Sande kommune.

Mykje av den lokale industrien er syklisk. Utover i 1997 var det ei medgangsbølgje. Ulstein Verft leitte etter fagfolk over heile landet og var klar til å tilsette over 100 mann. I Hareid voks talet på industriarbeidsplassar med meir enn 100 på eitt år frå hausten 1996 til hausten 1997. Då hadde det nettopp slått ned som ei bombe (april 1996) at møbelgiganten Ekornes kjøpte Utgård Mestermøbler.

Forfattar: Levd liv 2017

I 2017 er det 100 år sidan starten for Ulstein Mekaniske Verksted (UMV), det som i dag er ein del av Ulstein Group. I dei første åra var det reparasjonar og konstruksjon av fiskebåtar i tre. Seinare kom stålbåtar, og desse var av fleire typar, mellom anna passasjerfartøy, roro-skip, ferjer og offshoreskip.

Det var ein av desse kalde, fine vårdagane vi stundom opplever her ute ved kysten på Vestlandet. Vi sit utafor løa på gardsbruket Haugane i Ulstein, Harald P og eg. Vi sit stille. Nokre ord fell no og då, mest om det daglegdagse, slikt som veret og våronna. Då seier Harald P liksom ut av inkje: «Dagfinn», seier han, «du må hugse på ein ting, at skal du gjere noko ut av det livet du lever, så må du kome deg opp før klokka seks om morgonen.» Pause. «For viss du ikkje gjer det, kan du like godt liggje, for då er dagen gått.»

Anders Hatløy vart fødd i Ratvika i Borgund kommune på Sunnmøre i 1931. Faren Gottfred Hatløy var fødd i 1894 på Hatløya i Ulstein kommune. Mora Oluffa Dale var fødd i 1899 på Dale i Dalsfjorden som den tida var del av Volda kommune.

Like etter krigen var det fleire yngre menn i Hasund skulekrets som var trearbeidarar eller snikkarar. Nokre av dei arbeidde på «Ulstein Bruk», var bygningsmenn, eller dreiv med produksjon av møblar i eigen kjellar. Desse fann saman og opplevde eit felles ønske om å etablere ei bedrift i krinsen som kunne gi dei fast arbeid i deira nærområde. Dei fekk også med seg personar med administrativ erfaring i denne vurderingsperioden.