Han overlevde en blindtarm som sprakk, og ble sendt hjem fra båten han var om bord i. Den ble torpedert, og 54 mann mistet livet.
Landsskulelova av 1860 kravde at der det var minst 30 skulepliktige born, skulle det haldast skule i eit eige skulehus som var leigd eller bygd for føremålet. No skulle omgangsskulen avviklast. Sjølv om soknepresten allereie i 1830 tenkte seg fast skule til dømes på Flø, skulle det framleis gå mange tiår før krava i den nye skulelova var oppfylde i Ulstein.
Sparebanken Møre opplyste i januar 2015 at 2014 hadde vore bankens beste år nokon gong. Årsresultatet etter skatt vart på 623 millionar kroner, ein auke på 38,4 prosent frå året før: – Klart vi er stolte, vedgjekk dei lokale banksjefane, Nina Holm Sundgot (Ulsteinvik) og Melinda Skeide (Hareid) i samtale med lokalavisa.
Ein av dei som kjenner si besøkstid, er Steinar Sivertsen Kulen, styreleiar i Ulstein Hotell. Han tek kontakt med redaktøren i Vikebladet Vestposten og fortel at han har ei sak han gjerne vil ut med. Tysdag 14. oktober køyrer avisa utspelet frå Kulen og har fotografert han på hotelltomta i Saunesosen: – Det kan bli lenge til vi får ein slik sjanse igjen om vi ikkje grip han no, insisterer Kulen. Styreleiaren i KS Ulstein Hotell Varleite AS & Co gir avislesarane eit innblikk i dei visjonane hotellet har med omsyn til å etablere seg i sentrum. I same avis kunne SUFH-rektor Trond Berg fortelje at trekantløysinga truleg vil gi fire-fem nye arbeidsplassar ved folkehøgskulen.
Lat oss sjå nærare på Ulstein samfunnshus som skulle spele ei viktig rolle for kulturlivet i Ulstein frå 1960 og framover: Som kjent vart det i 1957 skipa eit lutlag med tanke på å realisere Ulstein samfunnshus og med Thomas Strandabø som styreleiar. Den 12. november 1960 var det opningsfest for samfunnshuset. Lokalhistorikar Guri Alme kallar reisinga av samfunnshuset og det folkelege engasjementet rundt for eit paradigmeskifte i Ulstein.
Problemet med fyll og stimling, særleg på Haldeplassen i Ulsteinvik, er stadig under debatt desse åra i starten på 1970-talet. Men dansane blir ei viktig inntektskjelde for idrettslag og liknande organisasjonar. Den 9. november 1971 skriv Vestposten på leiarplass: – Vi skal ikkje her drøfte kva som har ført til denne fatale utviklinga. Årsakene er nok mange. Men det er kanskje grunn til å rette eit ord i alvor både til næringsliv og kommunale styresmakter.
Den siste nyttårskonserten i det første tiåret på 2000-talet vart halden på Sjøborg i 2009. Det gav arrangementet eit lyft og samla heile 850 tilhøyrarar til dei to framsyningane. Konferansier var Øyvin Sønnesyn, og dei to korpsa HDU og Ulf imponerte. Det same gjorde solistane Svein Erik Sagbråten og Tina Brandal. Dirigent var Kjellstein Knotten.
Diskusjonen om eit framtidig kulturhus i Ulsteinvik heldt fram utover i dei siste åra på 1990-talet. I ein avtale med Ulstein kommune i 1997 forplikta styret for Ulstein samfunnshus AL seg for å arbeide for at verdiane knytte til selskapet skulle investerast i nytt kulturhus i Ulstein når den tida kom. Utgangspunktet for avtalen var mellom anna den vanskelege økonomien til Ulstein kino – som var avhengig av kommunale tilskot. I avtalen mellom kommunen og samfunnshuset var det viktig å halde fast på at det skulle vere kinodrift i Ulsteinvik også i framtida.
Song- og musikklivet i Ulstein har rike tradisjonar. Det eldste mannskoret var 65 år i 1949 og eldste hornmusikklaget 56 år. Kommunen har no to musikkorps, tre mannskor og fleire blandakor. IL Hødd hadde 30-årsjubileum i 1949, og idrettsplassen Høddvoll var om lag like gammal. Elles har kommunen rundt 1950 mange andre lag som kvar for seg hadde oppgåver å fylle. Kommunen hadde tre ungdomshus og to bedehus, og fine lokale for møte og festar. Dessutan hadde ungdomsskulen og fleire av folkeskulane gode samlingsrom.
Då Ulstein Sanitetsforeining samlast til årsmøte på Sundgot bedehus i februar 1980, hadde medlemstalet kome opp i 2051. Det var sanitetskvinnene i Hasund som stod for det praktiske opplegget, og dei kunne ønskje deltakarar frå heile kommunen velkomne til eit festpynta lokale, i alt over hundre aktive sanitetskvinner. Gyda Breivik ønskte velkomen, Karin Ertesvåg talte, Liv Ertesvåg las dikt og Kristian Ertesvåg hadde to songavdelingar til tonefølgje på piano av Sverre Ottesen. Marie Breivik var leiar for Ulstein Sanitetsforeining.
Det var kvinnene som heldt oppe misjonsarbeidet i Noreg også på 1980-talet. Ei av desse kvinneforeiningane i Ulstein var Lille gren som starta 22. februar 1916, og som med det kunne markere 70 år i februar 1986. No vart døtrer og svigerdøtrer til noverande og tidlegare medlemer bodne inn til jubileumsfest. I samband med jubileet intervjua Vikebladet ein av veteranane, Severine Standal. Ho fann plassen sin mellom kvinnene som spøta og arbeidde i Lille gren, for 64 år sidan. Det var gamle fru Hop som fekk henne med på foreiningsmøte. Severine var no 89 år og den eldste i foreininga. Ho hugsa godt den gongen ho som 25-åring kom til sitt første møte saman med Andrea Hop. Begge var gifte med lærarar ved Sunnmøre Ungdomsskule: – Dei tok godt imot meg, og eg kjende at eg høyrde til i dette kvinnefellesskapet, fortalde ho.
Den 21. juni 2000 vart Ulstein Vel skipa. Foreininga skulle arbeide for eit grønare og finare sentrum: – Det finst mange andre velforeiningar og grendelag i kommunen, men ingen for sentrum, poengterte initiativtakar Aase Ulla i samtale med Vikebladet Vestposten. Dersom Ulstein Vel fekk det slik som dei ville, skulle det bli parkar og grøne lunger i sentrum.
Golf var ein nokså fersk sport i Ulstein og Hareid tidleg på 1990-talet, men den lokale klubben Ulstein Pitch & Put Club var i vekst og talde sommaren 1996 101 medlemer. Klubben vart starta i 1989 med berre fire medlemer, og i 1991 tok dei i bruk bana si på Overå i Hareid. Klubbpresident og føregangsmann Bjarne Wærdahl fortalde i lokalavisa at kring 15-20 av medlemene møttest til dyst på Overå kvar veke. Bana kunne godt tole fem til ti til, men vart dei fleire, måtte klubben nytte venteliste. Samtidig hadde golfklubben fått medlemsskap i Norges Idrettsforbund, og fekk med det rettleiing om gartnararbeid og vedlikehald av den ni hol store Overå-bana.
Vi må også sjå litt på nokre hendingar innanfor kultur, idrett og folkeliv. I løpet av 2010 var det klart for eit nytt arrangement i kult-bygda Flø: Kunstivalen Go with the Flø med utgangspunkt i galleriet til Hugo Opdal. Han hadde alliert seg med sterke kunstnamn, og det vart eit nytt stort publikumsinnrykk til den vesle bygda.
Lat oss ta med nokre hendingar i kultur- og idrettslivet i perioden utover frå 2015. IL Hødd hadde til dømes nokre sterke utøvarar i turngruppa. Nettopp i 2015 tok klubben den første NM-medaljen sin i turn. Edel Charlotte Eiken Fosse tok sølv i junior-NM og vart teken ut på juniorlandslaget. Fosse hadde då nettopp vunne ein større regional konkurranse og hadde vist talent og treningsvilje i fleire år. I 2016 tok Edel Charlotte to gull i junior-NM. Litt seinare kvalifiserte ho seg til EM i Sveits.
I januar 1990 satsa Musikklaget Ulf på eit stort musikalsk prosjekt på Ulstein samfunnshus: Nyttårskonsert i samarbeid med Ørsta Hornmusikk og dei fire vokalistane Lisbeth Brekke, Egil Dimmen, Ingrid Slettevoll og Magne Slettevoll. Det var første gongen Ulf hadde gått inn i eit slikt omfattande samarbeid med eit anna korps. Konserten i Ulsteinvik skulle følgjast opp med ein tilsvarande konsert i Ørsta, fortalde dirigent Terje Eiken til Vikebladet Vestposten.
Kirsti Pedersen Haugen, innflyttar frå Sandefjord, gav mykje til musikklivet i Ulstein frå kring 1980 til 2003. Dette året fekk ho kulturprisen i kommunen for 2002: – Gjennom KFUK/KFUM har eg funne plassen min her i Ulstein. Eg har følt at eg har kunna bidra og funne nytte av dei mange musikalske ressursane i kyrkjelyden, fortalde ho i intervju med lokalavisa. Kirsti hadde mellom anna teke initiativ til den populære julenattinéen i kyrkja rett før jul, og engasjert seg mykje i ungdomsarbeid. Men i slutten av mai 2003 flytte familien Pedersen Haugen til Sørlandet igjen. Dei fekk mange lovord for det dei hadde bidrege med i lokalsamfunnet.
Våren 1998 hadde diskusjonen om kulturhus i Ulsteinvik kome så langt at kommunen hadde tinga eit arkitektutkast, eit kulturhus spesialdesigna for Sanden og Saunesosen, forma som ein bedding og med utescene med utsikt til kranene på Ulstein Verft. Bygget som var teikna av arkitektfirmaet Ola Steen i Trondheim, hadde fått eit maritimt preg og skulle no presenterast for innbyggjarane på eit folkemøte i mai. Reaksjonane var blanda, men som vi veit, vart det ikkje noko av kulturhusplanane før Trekantsaka løyste flokane, og vi fekk hotellet og Sjøborg.
Området mellom Osnes og Flø er rikt på fornminne. I hovudsak dreiar dette seg om gravminne, som kan daterast heilt tilbake til bronsealderen. Kulturlandskapet kan definerast som eit unikt kystlandskap, som vitnar om busetting i lange tider. Sommaren 2010 vart det sett i gang eit skjøtselsprosjekt på nokre av gravhaugane i samanheng med skilting av kulturminna. Målet med skjøtsel er å rydde kulturminna for mest mogeleg vegetasjon, søppel og andre ting som skjemmer kulturminna. Attgroing har blitt eit større problem etter at færre dyr beitar på markane. Samtidig kan beiting på kulturminna også gjere skade dersom kulturminnet er ustabilt eller i fare for å rase ut. Det er derfor viktig at ein arkeolog kan vurdere kor vidt kulturminne tåler ytre påverknader som for eksempel beiting.
Kulturminnearbeid på Dimnøya
Fyrste gongen det vart satsa på eit kulturminneår var i 1997. Den gong skapte den nasjonale satsinga stor oppslutning over heile landet, og kvar kommune valde sitt kulturminne. I Ulstein valde ein Skjervøybuda, som sidan vart riven. Som tusenårsminne valde ein merkeleg nok det yngste området av alle – den tidlegare makkefjøra utanfor kyrkja, som no er rådhusplassen. Kanskje illustrerer desse hendingane nettopp grunnar til at ein må arbeide med å opne folk sin vilje til å reflektere over kva nærleik til historiekunnskapar gjer med oss.