Kultur

Alice starta i Ulsteinvik i 1978. Ståle Rasmussen (f. 1957) var akkurat ferdig med militæret. Det same var den like musikkinteresserte kompisen, Ronny Jakobsen. Ståle spelte gitar og song. I tillegg skreiv han eigne songar.

Kultur

294 treff

Korleis pregar tragediar og død tankar og åndsliv mellom folk? I den perioden vi no er inne i, gjer medisinen ytterlegare framsteg; sjukdommar som tuberkulose, lungebetennelse, influensaepidemiar og poliomyelitt blir gradvis slegne tilbake som dødstruslar. Fødslar med tidleg barnedød blir òg sjeldnare. Arbeidslivet på sjø og land blir tryggare enn det hadde vore i tiåra før krigen.

Forfattar: Levd liv 2022

Vi har henta fram nokre bilde mellom 1900 og 1920. Ulsteinsamfunnet var i stor endring desse to tiåra. Fleire av institusjonane og bygningane som blei reist på denne tida er framleis viktig for lokalsamfunnet vårt.

Ein rapport frå distriktslege Sellevold i Ulstein om kontroll av svangre viste at det hadde vore mykje mindre blodmangel mellom dei gravide i 1946 enn i krigsåra. Det hadde vore utført kontroll av spedborn og småborn i Ulstein heile året. Det var jordmora som stod for kontrollen, oftast saman med ein av legane: – Med omsyn til helsa hos desse borna må vi seie at den stort sett har vore god. Mødrene er særs interesserte i godt stell og ernæring, og dei har vore flinke til å gi borna sine bryst og er lydhøyre for rettleiing.

På 1800-talet omkom det i alt 14 menneske frå Dimna krins på heimveg frå kyrkje. I 1823 drukna det fem mannfolk på veg frå Herøy kyrkje. At straum og vind kan skape skavl og bølgjer sør for Dimnaneset er velkjent, men at sjøvane karfolk i sine beste år skulle omkome innanskjers på veg frå kyrkje, var uventa. I ettertid har det vore sagt og påstått at karane truleg hadde vore med i eit lystig lag etter kyrkjetid og at dette hadde samanheng med ulukka.

Artikkelforfattar Kjell Garnes vaks opp på Garnes og opplevde det tyske nærværet ved Dragsundbrua i krigsåra. Han var seks år gamal då krigen braut ut i Noreg, og han hadde nettopp fylt ni år då krigen kom til Garnes. Gjennom eigne opplevingar og samtalar med sentrale vitne, skriv han her om dramaet denne marsdagen i 1943.

Kjelde: Harald Jørgen Rasofielson Hatløy.

Rasofiel Johanson Hatløy, frå Johangarden på Hatløya, skulle opp i Vik for å selje egg og smør. Samtidig skulle han handle ulike varer. Dette hende truleg ei tid mellom 1933-34, tidleg i veka.

På riksplan er det ved inngangen til denne perioden ei sak som meir enn noko pregar den politiske debatten, EF-spørsmålet. I 1970 vedtok Stortinget mot 17 røyster å fornye søknaden om medlemskap. I 1971 hadde regjeringa Borten gått. Koalisjonssamarbeidet hadde teke til å bli tynnslite, til sist så tynt at regjeringa sprakk på ein bagatell: Medan medlemskapstingingane gjekk føre seg, kom det for ein dag at statsministeren på ei flyreise hadde vist ein fortruleg rapport frå ambassaden i Brussel til leiaren for Folkerørsla mot medlemskap i EF, Arne Haugestad.

Denne artiklen er bygd på ein samtale Konrad Myrene hadde med Oskar Garnes. Dette lydopptaket er seinare skrive ned av Kjell Garnes.

Som ishavsskipper har Oskar Garnes levd eit hendingsrikt liv og opplevd mange dramatiske situasjonar der nord. «Vikingen» har fått ein prat med han. Det er ein uvanleg 17. mai han fortel om, og det høvde så meint at det no nett er 50 år sidan.

    No fortel Oskar Garnes:

Innlegg i lokalavisa fortel mykje om kva vilkår innbyggjarane levde under. Etter eit foreldremøte på ein skule skriv ei mor eit innlegg i Vikebladet og uttrykkjer otte for borna og oppveksten: – Skulle det ikkje kunne la seg gjere å lære borna å få nokre høgare interesser enn dei fleste ungdommar her har no, utan at foreldra må betale massevis av pengar for kvart barn? Dei fleste veit at det ikkje er så gode tider her no at alle kan greie det; slett ikkje dei som har ein stor barneflokk (…). Når borna skal på søndagsskule søndag morgon, finn dei flasker og ting som verre er, etter vegane, prøver leivningane på flaska, spør etter kva mangt skal tyde; då trur eg det er best vi hjelpest åt alle saman. Mange av gutane røykjer òg; det har eg sett så mang ein gong, skriv ho mellom anna.

For mange år sidan fekk eg eit notat av dåverande rådmann i Ulstein, Asbjørn Waage. Notatet omhandlar ei merkeleg hending på sjøen som skjedde først på 1800-talet. Grunnen til at eg fekk notatet, var truleg at tipp tipp oldefaren min, John Larsson Osnes, var ein av dei som er omtala i hendinga det her skal forteljast om.

Når ein no etterkvart kan ta i bruk Eiksundbrua og kome seg tørrskodd over til Eika, vil nok mange ta spaserturen dit.

Folkevandringane har vore frå fjordane og utover, nærare og nærare fisken. Slik har det vore i Eiksund og slik har det vore på Elika. Unntaket er Sunde 1 som fekk brukarar frå Ulsteinstranda og Flø. Sundevågen og Klungsvågen er gode båthamner. Til Klungsvågen kom dekksbåtar m.a. frå Vartdal for å ligge trygt mellom fiskjene. Langevågen, som går inn ved Geitholmen, er dei siste åra ei mykje nytta overnattingshamn for fritidsbåtar.

Bakgrunnen

Historie og kultur i Ulsteinregionen rundt 1940

Åra rundt 1940 var avslutninga på dei såkalla harde tredveåra både i norsk og europeisk historie. Oppgangen i næringslivet og det økonomiske livet hadde starta allereie i 1935 her i landet. Straks føre krigen var difor tida prega av optimisme og nysatsing innan næringsliv og handel, og ein var komen opp på nokolunde normal aktivitet når det gjaldt samfunnslivet i det heile. Såleis var det mange av dei bedriftene og verksemdene som for ettertida skulle få så stort oppsving, som vart grunnlagde nett i denne tida.

Politikarane i Ulstein såg etter kvart at ein levedyktig kommune er avhengig av elektrisk kraft. Kommunen må sikre seg eit kommunalt elektrisitetsverk, og dessutan ta del i ei stor framtidsretta utbygging i indre strøk. Spørsmålet om utbygging av Tussa-vassdraget hadde kome opp i 1916. Då hadde Hjørundfjord kommune kome til at utbygginga ville vere for stor for kommunen åleine. Her måtte det samarbeid til. AS Tussa kraftselskap blir skipa 26. november 1917.

Det er i siste halvdel av mars. Torskefisket er kome so langt at karane hev fått tjøra av fingrane. Den fiskaren som ikkje hadde fingrane impregnerte med tjøre når fisket starta, hadde ikkje fornya vegna si forsvarlegt i vinter. Veret hev vore laglegt i vinter, fisket hev ogso vore godt, truleg godt over eit middels år. So i år vert det nokre kroner meir enn vanlegt på “misjonsgarna” ogso.

I år er Hødd 100 år. Idrettslaget blei skipa i 1919 – i eit tiår som var ei ekspansiv tid for Ulsteinsamfunnet. I tidsromet mellom 1909 og 1919 hende det mykje som har fått stor betydning for Ulsteinsamfunnet.

I 2021-utgåva av Levd Liv, hadde me eit foto av Olav Hjertenes teke 17. mai 1960. Artikkelen om dette fotoet hadde tittelen «Eit foto fortel». I artikkelen hadde me også med ein biografi om Olav Hjertenes.

Forfattar: John Osnes

I 2021-utgåva av Levd Liv, hadde me eit foto av Olav Hjertenes teke 17. mai 1960. Artikkelen om dette fotoet hadde tittelen «Eit foto fortel». I artikkelen hadde me også med ein biografi om Olav Hjertenes. I år presenterer me eit nytt foto av Hjertenes.

For ei stund sidan fekk Ulstein Historielag eit fint foto av Åshild Sivertsen (f. 1926). Fotograf er Olav Hjertenes, og fotoet er teke 17. mai 1960.

Om morgenen den 18. desember 1941 ble jeg arrestert av Gestapo (Marx og Querke) og sendt til Trondheim over Åndalsnes samme ettermiddag. Det var en kald fornøyelse; ikke minst å gå fra jernbanestasjonen til Gestapohovedkvarteret i Misjonshotellet, og videre over til Elgsæter bru til Vollan kretsfengsel i Klostergate 9. Ved framkomsten der den 20 desember kl. 02.15 var jeg både sulten og frostig, men det føltes deilig å komme inn i fengselskorridoren og vaktrommet , for der var det varmt.

Forfattar: Kristen Ulstein

Dei første 150 åra var kristendomskunnskap og lesing dei dominerande faga i skulen. Det meste av leseopplæringa gjekk også føre seg i tilknyting til religiøse tekstar. Skulelova frå 1739 opnar for at borna kan lære å skrive og rekne, dersom foreldra ynskte det.