Jan Ove Ulstein er teolog, forfattar, salmediktar og poet. Han har skrive ei rekke bøker og diktsamlingar i sjangrar frå barnebøker til romanar og dikt. Arbeidar i dag som førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda.
I perioden 1983 til 1985 snur utviklinga i norsk økonomi. Vi får det som Berge Furre kallar Det store kalaset, og som andre har gitt namnet jappetida (1983-87). Snunaden vart dramatisk. Det vart gode konjunkturar ute i verda, oljen fløymde og var godt betalt. Dessutan slo regjeringa Willoch inn på ein ekspansiv finanspolitikk. Veksten i norsk økonomi var på 3,5 prosent i 1985, arbeidsløysa gjekk ned, og om lag 50.000 fleire var i arbeid enn året før og 60.000 fleire i 1986 enn i 1985.
Historia om arkitekten Johan Osnes er på mange måtar eit glimt inn i framveksten av det nye Noreg. I Trondheim finst nokre av dei mest elegante jugendstilbygningane i landet.
Johan Ottesen har markert seg som avismann, lokalhistorikar og som eigar av eit stort fotoarkiv. Han har gitt ut ei rekke bøker og samla tusenvis av stadnamn.
Johan Sverre Ulstein, «Vass-Johan», var synonymt med Ulstein Vassverk gjennom fleire tiår. Det var slik han fekk kallenamnet sitt. Han hadde tilnærma eineansvar for å drifte den kommunale vassforsyninga i Ulstein.
Johan Sæter var sentral i oppbygginga av Sunnmøre Ungdomsskule i Ulsteinvik. Etter nokre lærarår i Sirdal og i Syvde, kom han til Ulstein og vart lærar ved denne skulen i 1935.
Johannes – eller Bern-Jon eller Jon oppi Gjerda – var høvedsmann, reiar, bonde, hestekar og motstandsmann. Han vart tidleg høvedsmann på eigen båt, og under jobbetida i første verdskrigen satsa han på reiarverksemd.
Johannes H. Thorkildson var den første redaktøren av Vikebladet og sat som eigar og drivar i nærare 50 år. Han var utdanna typograf og starta avis og trykkeri i Ulsteinvik.
John Kleven vart kjend som frontfigur og verftseigar. Han var kjend og respektert både i industrimiljøet og i lokalsamfunnet, og opparbeidde seg eit ry som ein folkeleg og jordnær bedriftsleiar.
I 10-årsperioden frå 1989 til 1999 var jordbruket i Ulstein inne i ei dramatisk endring. Talet på mjølkekyr i Ulstein og Hareid minka med 83, medan talet på driftseiningar med minst fem dekar med jordbruksareal i drift minka med 194. Jordbruket i dei to kystkommunane var på stupande kurs.
Ein statistikk frå 1972 viste at det var stigning i dyrka areal i Ulstein fram til 1968. Sidan då vart det dyrka mindre. I 1972 var mjølkeproduksjonen i kommunen på topp i Møre og Romsdal med 5868 kilo mjølk i gjennomsnitt per ku i året, eit høgt tal også i nasjonal målestokk. Sidan 1956 hadde kutalet minka frå 630 til 330 i 1971. Då stansa nedgangen, og i 1972 var det ein liten oppgang og ein auke i mjølkeproduksjonen på 12 prosent.
Statistikken viste at det sorterte 221 kyr under Ulstein kontrollag i 1981. Dei fleste av desse fann vi på Flø, og åtte av dei ti beste kyrne høyrde heime her. Men den alle beste kua tilhøyrde Elias Garshol i Dimnasund. Nina, som ho heitte, mjølka 9487 kilo i 1981. På andreplass kom Raia (Asbjørn Flø) med 9432 kilo.
Skjervøy Fiskemottak og egnesentral fekk ei årsomsetning på 1,2 millionar kroner i 1986. Det vart levert mest saltfisk (om lag 65 prosent), resten ferskfisk. Anlegget sysselsette 1,3 årsverk i tillegg til den eigeninnsatsen som eigaren Knut Strand la ned. Sentralen var kanskje mest å rekne som eit servicetilbod. Her kunne fiskarane egne linene sine under tak, og med fryseri, vatn og agnlager like i nærleiken. Det hadde vore stor utvikling i fiskeflåten i Ulstein dei siste åra; for fire år sidan var det berre ein båt over 35 fot, men vinteren 1986 var det sju båtar frå 35 fot og oppover. Samla hadde kapasiteten på båtane blitt meir enn dobla dei siste åra, og alle dei lokale båtane leverte fangstane sine på Skjervøybuda. I denne situasjonen var behovet for fiskerikai klart til stades.
1994 vart eit bra år for fiskarane i Ulstein og Hareid. Talet på fiskarar hadde halde seg nokså stabilt dei siste 20 åra. No var det ein stad mellom 350 til 380 fiskarar i dei to kommunane, med ein gjennomsnittsalder på 38 år. Litt under halvparten høyrde heime i Ulstein, medan talet på båtar var ein tredel større i Ulstein.
Medan industrien gjekk på høggir, og servicenæringar, helse, omsorg og undervisning voks og fekk stadig fleire kvinneleg tilsette, gjekk det tilbake med tradisjonelle næringar i Ulstein. Ein statistikk frå 2010 (SSB) viste at over halvparten av dei registrerte jordbruksverksemdene i Ulstein og Hareid hadde blitt borte dei siste ti åra.
Levd liv blir altså gitt ut av Ulstein Historielag i samarbeid med Osberget. Aksel Hauge leier redaksjonsnemnda, og Magne Grimstad jr. i Osberget er redaktør for boka.
Ulstein Historielag vart stifta i 1947. Men laget arbeide tungt ei tid. Den noverande leiinga i laget tok opp arbeidet i 2003. Dei valde Aksel Hauge til leiar, eit verv han har også i jubileumsåret.
I dag er «Sjøborg» kjent som kulturhuset i Ulsteinvik. Men det var Julius Ulstein som sette opp det opphavlege Sjøborg i Ulsteinvik i 1917. Julius var fødd på Ulstein og døydde 103 år gammal.
Gjennom dei 20 åra Kirsti Pedersen Haugen budde i Ulstein, var ho sterkt med på å gi kulturlivet i Ulstein eit lyft. Ikkje berre med sine eigne scenebidrag, men like mykje ved å lyfte fram andre, ofte unge, talent.
Kjartan Grimstad var ein sentral person innan det kristne organisasjonslivet i Ulstein. Han sat i soknerådet frå 1970 til 1985. I perioden 1970 til 1974 var han soknerådsleiar.