Denne artikkelen stod på trykk i “Isflaket” desember 2005. “Isflaket” er meldingsbladet til Ishavsmuseets venner i Brandal.
Etter siste krig kom det fleire nye ishavsskuter til Sunnmøre. Linstøls Skips & Båtbyggeri A/S i Risør leverte skuter på rekkje og rad desse første åra etter 1945. Først kom «Isflora», b.nr. 233, i 1948. Så kom «Sjannøy», b.nr. 236, i 1949. Og så kom «Polarsel», «Sjannøy» var 105 fot lang og 24 fot brei.
Ulstein herad er den sørvestre holva av øya Hareidland på Sunnmøre, dessutan Dimna og nokre mindre øyar som ligg nær inntil Hareidland. Heradet er 88,83 km2 og folketalet er 2945 etter teljinga i 1950.
Midstaden i heradet er Ulsteinvik med 1500 innbuarar. Der er d/s stoppestad, telefonsentral, postopneri, apotek, dokter, tannlækjar og fleire spesialforretningar som urmakar, røyrleggar og elles større og mindre forretningar og verkstader av ymse slag.
For ein del år sidan skreiv Ole Lars Ulstein denne artikkelen med temaet: Ulstein Mek Verksted AS i tida frå 1930 til 1959 sett med barns og ein ungdoms auge:
“Kolbein Ole Ulstein som no har ansvaret for museumet til bedrifta, har bede meg beskrive korleis diverse maskindeler vart maskinert i den første tida som eg kan minnast, det vil seie frå ca. 1938. Ein må ha i tankane kva ein hadde å hjelpe seg med. Verkstadbygget var nytt og moderne, oppsett i 1936/37. På den tida var verkstaden utstyrt med 5 dreiebenkar av forskjellige storleikar.
Det har vore drive småfiskje på norskekysten heilt sidan Ola Nordmann tok til å gå i skinnklede og brukte stokkebåten til å fiske frå. Eg skal prøve å fortelje litt det eg veit om smågarnfiskje (torskefiskje) her i Ulsteinfjorden og på “Søyla”. “Søyla” er området frå Boholmen og vestover, der det i dag vert gjort slepeprøver.
John O. Ulstein skreiv ned historia til Ulstein Vassverk i 1991. Denne har ikkje tidlegare vore publisert. Denne artikkelen er eit samandrag av den utfyllande historia som Ulstein har skrive ned.
Frå 1. januar 1957 vart ordninga med “skatt av årets inntekt” sett i verk. Dette var vel, etter mi meining, ei god ordning for dei fleste skattytarane.
Frå Flø var det kort veg til dei viktigaste fiskeplassane under vintertorskefisket på Sunnmørskysten. Eit rev eit stykke frå land tok litt av for ver og vind, men særleg i vestaver og nordavind var den «naturlege» hamna lite brukeleg. Det vart frå interessert hald peika på at ein trong ei betre hamn her, både som utrorsstad og som naudhamn.
Med utgangspunkt i Hans Thoresen Ulstein (fødd 1. juli 1884) sine nedteikna minne frå ungdom og vakse liv som bonde og fiskar frå Ivagarden på Ulstein, vil eg freiste å få fram eit bilete av aktiviteten på strendene våre frå hundreårsskiftet og inn i det 20. hundreåret. Ei viktig kjelde er også semesteroppgåva til Tove Th Ulstein på DH i Volda i 1991 og bladet Adventa i 1970, der han fortel om sin barndom og ungdom, 86 år gamal. For å forstå korleis ein klarde seg med dei mangslungne oppgåvene som måtte til for å ha mat på bordet, til ofte store familiar, så trur eg og det er viktig å få fram samhandlinga mellom kyst og indre fjordstrøk. Der har vore stor kontakt, og mange har kome utover for å finne ein næringsveg, og dei fleste i heile området har drive fiske om vintrane.
Då underteikna fekk spørsmål frå historielaget om eit tema til årets «Levd liv» hadde eg allereie ein idé om ein artikkel. Eg kunne tenke meg å skrive om skipsdesignet UT-704. Eg hadde allereie gjort ein del undersøkingar, og eg meiner at dette skipsdesignet var eit kvantesprang i høve til andre offshorebåtar som var levert frå norske verft fram til 1975. Oljeselskapa hadde aukande krav til effektivitet når riggar skulle flyttast og anker handterast. UT-704 var eit godt svar på krava, og difor vart båtane med dette designet ein stor suksess.
Det største reiarlaget i Ulstein tidleg på 1900-talet var det Johan Ottesen som stod bak. På det meste hadde han tre fiskedampskip. Men til liks med fleire andre båteigarar i Ulstein gjekk han konkurs i dei vanskelege åra etter første verdskrigen.
Ottesen var også engasjert i kulturarbeid. Han var første leiaren i totalfråhaldslaget då laget vart skipa i 1889. Han var særleg aktiv innafor song og musikk. Ottesen starta også eit blandakor i 1880. I ei årrekkje, før det kom orgel i kyrkja, var han forsongar der. Han var også politisk engasjert og var gjennom mange år leiar i Ulstein Venstre.
Du bur på den nydelege Dimnøya og står opp frisk og oppglødd ein spesiell mandagsmorgon. Du er 19 år, du er forelska og no også så aldeles glad for å ha fått deg jobb. Du er spent, har nesten ikkje fått sove, kikar ut gjennom vindauga og ser at augustmorgonen er tørr og fin og at vinden ruskar ørlite fra sør. Du tenkjer at dette er ein fin dag å starte i ny jobb på, og du skal ikkje møte før kl.13 denne første arbeidsdagen.
Tysdag 6. september 1977 var ein merkedag for alle musikkinteresserte på søre Sunnmøre. Då opna Laluna Platebar som den første spesialforretning innan plater og kassettar. Både Radioservice og Loen’s musikkcenter hadde i fleire år selt musikk og musikkutstyr, men det var først med Laluna Platebar at Ulstein fekk ein eigen platebar som kun selde musikk. Denne artikkelen skal i hovudsak handle om oppstartsåret.
Ei tragisk hending står fast i folk frå omkring 1816 eller så. Det var mykje brukt den tida å reise utom Djupet i Bormegga og drage lange om hausten. Ein haust var to båtar (trerøringar) frå Osnes ute på slikt fiske. Kvar båt var bemanna med fem mann. Dei reiste ut i fint ver, men ut på dagen bles det opp ein landvindstorm med snøkave. Det viste seg snart at dei ikkje greidde å ro seg opp til Goksøyra slik som dei meinte.