Underteikna har blitt oppmoda om å skrive litt om oppdrettsanlegget «Straumen» som far vår, Bjarne Gjerde, dreiv i Straumen frå 1958 til 1968.
Når det gjeld fakta rundt dette, viser eg til ein søknad om reetablering av nedlagde anlegg som er innstempla til Ulstein kommune, formannskapet 14. august 1985 (sjå sist i denne artikkelen), og til ein artikkel i Vikebladet/Vestposten 14. august 1990. Mitt bidrag blir personleg. Eg prøver å hugse tilbake, og tar med laust og fast av minne frå denne tida som både var spennande og lærerik på så mange måtar.
Ulstein herad er den sørvestre holva av øya Hareidland på Sunnmøre, dessutan Dimna og nokre mindre øyar som ligg nær inntil Hareidland. Heradet er 88,83 km2 og folketalet er 2945 etter teljinga i 1950.
Midstaden i heradet er Ulsteinvik med 1500 innbuarar. Der er d/s stoppestad, telefonsentral, postopneri, apotek, dokter, tannlækjar og fleire spesialforretningar som urmakar, røyrleggar og elles større og mindre forretningar og verkstader av ymse slag.
For ein del år sidan skreiv Ole Lars Ulstein denne artikkelen med temaet: Ulstein Mek Verksted AS i tida frå 1930 til 1959 sett med barns og ein ungdoms auge:
«Kolbein Ole Ulstein som no har ansvaret for museumet til bedrifta, har bede meg beskrive korleis diverse maskindeler vart maskinert i den første tida som eg kan minnast, det vil seie frå ca. 1938. Ein må ha i tankane kva ein hadde å hjelpe seg med. Verkstadbygget var nytt og moderne, oppsett i 1936/37. På den tida var verkstaden utstyrt med 5 dreiebenkar av forskjellige storleikar.
Det har vore drive småfiskje på norskekysten heilt sidan Ola Nordmann tok til å gå i skinnklede og brukte stokkebåten til å fiske frå. Eg skal prøve å fortelje litt det eg veit om smågarnfiskje (torskefiskje) her i Ulsteinfjorden og på «Søyla». «Søyla» er området frå Boholmen og vestover, der det i dag vert gjort slepeprøver.
John O. Ulstein skreiv ned historia til Ulstein Vassverk i 1991. Denne har ikkje tidlegare vore publisert. Denne artikkelen er eit samandrag av den utfyllande historia som Ulstein har skrive ned.
Frå 1. januar 1957 vart ordninga med “skatt av årets inntekt” sett i verk. Dette var vel, etter mi meining, ei god ordning for dei fleste skattytarane.
Frå Flø var det kort veg til dei viktigaste fiskeplassane under vintertorskefisket på Sunnmørskysten. Eit rev eit stykke frå land tok litt av for ver og vind, men særleg i vestaver og nordavind var den «naturlege» hamna lite brukeleg. Det vart frå interessert hald peika på at ein trong ei betre hamn her, både som utrorsstad og som naudhamn.
Med utgangspunkt i Hans Thoresen Ulstein (fødd 1. juli 1884) sine nedteikna minne frå ungdom og vakse liv som bonde og fiskar frå Ivagarden på Ulstein, vil eg freiste å få fram eit bilete av aktiviteten på strendene våre frå hundreårsskiftet og inn i det 20. hundreåret. Ei viktig kjelde er også semesteroppgåva til Tove Th Ulstein på DH i Volda i 1991 og bladet Adventa i 1970, der han fortel om sin barndom og ungdom, 86 år gamal. For å forstå korleis ein klarde seg med dei mangslungne oppgåvene som måtte til for å ha mat på bordet, til ofte store familiar, så trur eg og det er viktig å få fram samhandlinga mellom kyst og indre fjordstrøk. Der har vore stor kontakt, og mange har kome utover for å finne ein næringsveg, og dei fleste i heile området har drive fiske om vintrane.
Då underteikna fekk spørsmål frå historielaget om eit tema til årets «Levd liv» hadde eg allereie ein idé om ein artikkel. Eg kunne tenke meg å skrive om skipsdesignet UT-704. Eg hadde allereie gjort ein del undersøkingar, og eg meiner at dette skipsdesignet var eit kvantesprang i høve til andre offshorebåtar som var levert frå norske verft fram til 1975. Oljeselskapa hadde aukande krav til effektivitet når riggar skulle flyttast og anker handterast. UT-704 var eit godt svar på krava, og difor vart båtane med dette designet ein stor suksess.