Då samferdselskomitéen på Stortinget kom på vitjing til Ulsteinvik i 1996, var bodskapen frå MRF-styreleiar Einar Holm klar: Han var uroa over at ferjeflåten i fylket ikkje hadde halde tritt med trafikkutviklinga. Han peikte på at gjennomsnittsalderen på ferjene no var over 20 år. Han poengterte også at trafikkveksten mellom Hareid og Sulesund gjorde krav på nattferjer. Dette måtte kome fram i statsbudsjettet for 1997.
Våren 1950 var arbeidet med den nye Dragsundbrua i full gang. Målet var å få brua ferdig ut på sommaren 1951. På Dragsund-sida hadde arbeidet med tilkomstvegen kome langt, og på Garnes-sida var dei våren 1950 i full gang med å arbeide opp ny veg nedover til bruspennet. I 1952 vart eit bergensfirma engasjert for å stå for reisinga av brua, som skulle byggjast i betong. I slutten av januar 1953 var brua støypt ferdig. Ho vart ikkje opna for trafikk før ut i februar. Det skulle mellom anna monterast rekkverk.
Frå skrivepunktet er det 30 år sidan no: Ut av det aktive og kreative KFUM/K-miljøet i Ulsteinvik voks det på 1980-talet fram ein gjeng ungdommar med entusiasme, pågangsmot og evne til å tenkje stort. Dei hadde trua si i botnen, brann for song og musikk og gjekk gjerne i forbøn for konsertprosjekt som meir sindige folk i lokalmiljøet såg på som hasardiøse. Eitt av mange høgdepunkt var då den unge Sissel Kyrkjebø samla 1700 i Ulsteinhallen i november 1986.
Ragnar Ulstein var første mann heim av dei ulsteiningane som hadde vore borte under krigen. Våren var still og vakker då bilen svinga opp gardsvegen og inn i tunet der mora og faren stod. Trykte handa deira utan å få fram eit ord, steig i ørske opp steintrappa og inn i stova. Alt var kjent, alt var godt.
I november 1938 blir det kjent at sokneprest Otto Holmås igjen har søkt seg bort og truleg vil få kallet i Radøy. Samtidig køyrer dei ein møteserie med god oppslutning. Etter den tredje møtekvelden skriv ei mor ei takk gjennom lokalavisa til presten. Kanskje håpte ho han ville ombestemme seg å bli: – Eg har slik hug til å takke presten vår for alt han gjer for oss! Så pliktoppfyllande som han er, så prøver han å gi oss det beste han veit. Frå hans store, rike sjel strøymer hans forklaring av Bibelen mot oss, og Guds nåde. Holmås er den fødde førar, og han leier i sanning ungdommen «på dine vegar».
Ola Molvær i samtale med John Osnes.
Ola Martinus Molvær, eller Ola Molvær som han blir kalla i daglegtalen, vart fødd i gamleposten (Jøsokhuset) i Ulsteinvik i 1923. Mora, Lilly, var fra Ålesund, og faren, Elias, var frå Støylane i Ulsteinvik. Ola Molvær er ein stillfarande og venesel mann utan store fakter og store ord.
Det vart eit heller dårleg sildefiske i 1958. Dei hadde merka svikten året før òg, men trudde det var forbigåande. Torsdag 27. februar 1958 melde Vikebladet: – Noko storfiske har det ikkje vore denne veka heller. Rett nok vart det teke nokre gode snurpefangstar på feltet Runde-Storholmen måndag, men flåten er stor, og ikkje alle fekk fangst.
Sparebanken Møre opplyste i januar 2015 at 2014 hadde vore bankens beste år nokon gong. Årsresultatet etter skatt vart på 623 millionar kroner, ein auke på 38,4 prosent frå året før: – Klart vi er stolte, vedgjekk dei lokale banksjefane, Nina Holm Sundgot (Ulsteinvik) og Melinda Skeide (Hareid) i samtale med lokalavisa.
Ein av dei som kjenner si besøkstid, er Steinar Sivertsen Kulen, styreleiar i Ulstein Hotell. Han tek kontakt med redaktøren i Vikebladet Vestposten og fortel at han har ei sak han gjerne vil ut med. Tysdag 14. oktober køyrer avisa utspelet frå Kulen og har fotografert han på hotelltomta i Saunesosen: – Det kan bli lenge til vi får ein slik sjanse igjen om vi ikkje grip han no, insisterer Kulen. Styreleiaren i KS Ulstein Hotell Varleite AS & Co gir avislesarane eit innblikk i dei visjonane hotellet har med omsyn til å etablere seg i sentrum. I same avis kunne SUFH-rektor Trond Berg fortelje at trekantløysinga truleg vil gi fire-fem nye arbeidsplassar ved folkehøgskulen.
Lat oss sjå nærare på Ulstein samfunnshus som skulle spele ei viktig rolle for kulturlivet i Ulstein frå 1960 og framover: Som kjent vart det i 1957 skipa eit lutlag med tanke på å realisere Ulstein samfunnshus og med Thomas Strandabø som styreleiar. Den 12. november 1960 var det opningsfest for samfunnshuset. Lokalhistorikar Guri Alme kallar reisinga av samfunnshuset og det folkelege engasjementet rundt for eit paradigmeskifte i Ulstein.
Problemet med fyll og stimling, særleg på Haldeplassen i Ulsteinvik, er stadig under debatt desse åra i starten på 1970-talet. Men dansane blir ei viktig inntektskjelde for idrettslag og liknande organisasjonar. Den 9. november 1971 skriv Vestposten på leiarplass: – Vi skal ikkje her drøfte kva som har ført til denne fatale utviklinga. Årsakene er nok mange. Men det er kanskje grunn til å rette eit ord i alvor både til næringsliv og kommunale styresmakter.
Den siste nyttårskonserten i det første tiåret på 2000-talet vart halden på Sjøborg i 2009. Det gav arrangementet eit lyft og samla heile 850 tilhøyrarar til dei to framsyningane. Konferansier var Øyvin Sønnesyn, og dei to korpsa HDU og Ulf imponerte. Det same gjorde solistane Svein Erik Sagbråten og Tina Brandal. Dirigent var Kjellstein Knotten.
Diskusjonen om eit framtidig kulturhus i Ulsteinvik heldt fram utover i dei siste åra på 1990-talet. I ein avtale med Ulstein kommune i 1997 forplikta styret for Ulstein samfunnshus AL seg for å arbeide for at verdiane knytte til selskapet skulle investerast i nytt kulturhus i Ulstein når den tida kom. Utgangspunktet for avtalen var mellom anna den vanskelege økonomien til Ulstein kino – som var avhengig av kommunale tilskot. I avtalen mellom kommunen og samfunnshuset var det viktig å halde fast på at det skulle vere kinodrift i Ulsteinvik også i framtida.
Song- og musikklivet i Ulstein har rike tradisjonar. Det eldste mannskoret var 65 år i 1949 og eldste hornmusikklaget 56 år. Kommunen har no to musikkorps, tre mannskor og fleire blandakor. IL Hødd hadde 30-årsjubileum i 1949, og idrettsplassen Høddvoll var om lag like gammal. Elles har kommunen rundt 1950 mange andre lag som kvar for seg hadde oppgåver å fylle. Kommunen hadde tre ungdomshus og to bedehus, og fine lokale for møte og festar. Dessutan hadde ungdomsskulen og fleire av folkeskulane gode samlingsrom.
Då Ulstein Sanitetsforeining samlast til årsmøte på Sundgot bedehus i februar 1980, hadde medlemstalet kome opp i 2051. Det var sanitetskvinnene i Hasund som stod for det praktiske opplegget, og dei kunne ønskje deltakarar frå heile kommunen velkomne til eit festpynta lokale, i alt over hundre aktive sanitetskvinner. Gyda Breivik ønskte velkomen, Karin Ertesvåg talte, Liv Ertesvåg las dikt og Kristian Ertesvåg hadde to songavdelingar til tonefølgje på piano av Sverre Ottesen. Marie Breivik var leiar for Ulstein Sanitetsforeining.
Då Ulstein Sanitetsforeining samlast til årsmøte på Sundgot bedehus i februar 1980, hadde medlemstalet kome opp i 2051. Det var sanitetskvinnene i Hasund som stod for det praktiske opplegget, og dei kunne ønskje deltakarar frå heile kommunen velkomne til eit festpynta lokale, i alt over hundre aktive sanitetskvinner. Gyda Breivik ønskte velkomen, Karin Ertesvåg talte, Liv Ertesvåg las dikt og Kristian Ertesvåg hadde to songavdelingar til tonefølgje på piano av Sverre Ottesen. Marie Breivik var leiar for Ulstein Sanitetsforeining.
Det var kvinnene som heldt oppe misjonsarbeidet i Noreg også på 1980-talet. Ei av desse kvinneforeiningane i Ulstein var Lille gren som starta 22. februar 1916, og som med det kunne markere 70 år i februar 1986. No vart døtrer og svigerdøtrer til noverande og tidlegare medlemer bodne inn til jubileumsfest. I samband med jubileet intervjua Vikebladet ein av veteranane, Severine Standal. Ho fann plassen sin mellom kvinnene som spøta og arbeidde i Lille gren, for 64 år sidan. Det var gamle fru Hop som fekk henne med på foreiningsmøte. Severine var no 89 år og den eldste i foreininga. Ho hugsa godt den gongen ho som 25-åring kom til sitt første møte saman med Andrea Hop. Begge var gifte med lærarar ved Sunnmøre Ungdomsskule: – Dei tok godt imot meg, og eg kjende at eg høyrde til i dette kvinnefellesskapet, fortalde ho.
Den 21. juni 2000 vart Ulstein Vel skipa. Foreininga skulle arbeide for eit grønare og finare sentrum: – Det finst mange andre velforeiningar og grendelag i kommunen, men ingen for sentrum, poengterte initiativtakar Aase Ulla i samtale med Vikebladet Vestposten. Dersom Ulstein Vel fekk det slik som dei ville, skulle det bli parkar og grøne lunger i sentrum.
Golf var ein nokså fersk sport i Ulstein og Hareid tidleg på 1990-talet, men den lokale klubben Ulstein Pitch & Put Club var i vekst og talde sommaren 1996 101 medlemer. Klubben vart starta i 1989 med berre fire medlemer, og i 1991 tok dei i bruk bana si på Overå i Hareid. Klubbpresident og føregangsmann Bjarne Wærdahl fortalde i lokalavisa at kring 15-20 av medlemene møttest til dyst på Overå kvar veke. Bana kunne godt tole fem til ti til, men vart dei fleire, måtte klubben nytte venteliste. Samtidig hadde golfklubben fått medlemsskap i Norges Idrettsforbund, og fekk med det rettleiing om gartnararbeid og vedlikehald av den ni hol store Overå-bana.
Vi må også sjå litt på nokre hendingar innanfor kultur, idrett og folkeliv. I løpet av 2010 var det klart for eit nytt arrangement i kult-bygda Flø: Kunstivalen Go with the Flø med utgangspunkt i galleriet til Hugo Opdal. Han hadde alliert seg med sterke kunstnamn, og det vart eit nytt stort publikumsinnrykk til den vesle bygda.