Asle Geir Widnes Johansen

200 treff

I juni 1940 rekvirerte ein tysk vaktstyrke forsamlingshuset Vonheim på Flø, og dei innkvarterte kring 10-12 soldatar der. Tyskarane sette så opp ei vaktstove på ei høgd ovanfor Vonheim. Her var det alltid to soldatar på vakt, døgnet rundt. Oppgåva deira var å halde oppsyn med skipstrafikken forbi Flø.

Etter gudstenesta drog 19 mann, dei fleste frå Ulstein mannskor, viste det seg, til Fløstranda og kom att derifrå med våpen og utstyr som dei tok med seg til folkeskulen i Ulsteinvik. Her møttest etter kvart det meste av styrken. HS-jegerane sat natta til endes og reinska våpna som var innsmurde med gris. Då morgonen kom, var dei klare til oppstilling. Mange var forundra då dei såg kven som møtte opp; sikringstiltaka hadde vore strenge.

Fredrik Steen har sett Ulstein på kartet mellom anna gjennom revyfiguren ”Hildegunn Moltubakk”. Hildegunn og taxi-svogeren Leif-Per (Ørjan Liavåg) turnerte saman i perioden 1998 til 2000.

Den økonomiske optimismen før og under første verdskrigen snudde til depresjon og krise i 1920. Ulstein hadde hatt bank saman med Hareid heilt sidan Ulstein off. sparebank vart skipa i 1867, den såkalla Rise-banken, ettersom hovudkontoret for banken låg på Rise, midt mellom Ulsteinvik og Hareid. Aktivitetsauken under krigen førte til at folk fekk meir bruk for banken. Bankstyret vedtok derfor å halde ein kontordag for veka i Hareid og ein i Ulstein så snart høvelege lokale kunne skaffast.

Overgangen frå sjø til land vart etter kvart både motto og arbeidsprogram for kyststrøka. Det betydde opprusting av vegnettet, fleire og betre bussruter – og ikkje minst fleire og betre ferjeruter. I 1949 kom sjøbussen Hjørungavåg som ein revolusjon til Sunnmøre og våre grender. Men i løpet av 1950-talet gjekk utviklinga forbi passasjerbåtar av denne typen. Det nye som folk hadde helst velkome med salutt nokre år etter krigen, var ti år seinare forelda. No var det ferjene som tok over.

Så kom boda få land og hav – til mødrer og fedrar. Folk kom springande med gledesrop over meldingar dei nett hadde fått over telegraf eller telefon: «Han Harald lever! Han Henry! Han Odd! Han Reinert!» slik skildrar Ragnar Ulstein det. Rop etter rop. Men det var stilt om andre; dei som aldri kom heim.

Den 7. februar 1946 melder Vikebladet at det rike sildefisket held fram. Det har vore travel verksemd ved fabrikkane. Elles har silda gått til salting og ising; ikkje så lite har gått til Austlandet med Raumabanen. I midten av mars var sildefisket slutt og sildesnurparane hadde kome heim.

Dette kapitlet baserer seg i hovudsak på artiklar og intervju i Vikebladet og bøkene Himmelen over Shetland av Øystein Orten og Lagunen og stormen av Ragnar Ulstein. Boka til Ulstein er eit lokalhistorisk meisterverk på kring 450 sider. Krigshistorikaren Ragnar Ulstein maktar på ein naturleg og levande måte å integrere dei lokale hendingane med den stormen som raste på nasjonalt og internasjonalt plan.

Ein etter ein kom ulsteiningar som hadde vore ute under krigen, heim utover sommaren og hausten 1945. Men nokre hadde ofra livet, og det vart nokså raskt sett i gang ein diskusjon om å reise eit minnesmerke over dei falne.

Gunvor Ulstein er konsernsjef i Ulstein Group og adm.dir. i Ulstein Shipping. Ho har markert seg sterkt både som industrileiar og samfunnsdebattant, og har teke imot ei rekke prisar.

I løpet av 1970 vart det klart at det nye gymnaset på Søre Sunnmøre ville ligge i Ulsteinvik og få det førebelse namnet Gymnasklassane i Ulstein. Gymnaset ville starte med to klasser frå hausten 1971, ei engelskklasse og ei realklasse. Våren 1971 tilsette departementet rektor og lektorar til det nye gymnaset. Arne I. Jørgensen vart rektor, og den seinare rektoren og ordføraren i Ulstein, Jan Berset, var mellom lektorane. Den 19. august 1971 starta gymnasklassane i Ulstein sitt første skuleår i realskulebygget i Bjørndalsvegen. Opninga vart markert med mellom anna middag på Central Pensjonat i Ulsteinvik. Hausten 1972 var det klart at det framtidige namnet på skulen ville bli Ulstein Gymnas.

Denne artikkelen skal handle om ulsteiningen Hallstein Asbjørn Saunes, krigssiglar, utesiglar etter krigen, langvarig Bergesen-tilsett og idrettsmann med VM-tittel.

Hannelore Måseide er første kvinnelege ordførar i Ulstein. Ho blei vald som ordførar ved kommunevalet i 2003. Ved kommunevalet 2007 blei ho vald på nytt.

Det militære motstandsarbeidet på Sunnmøre starta seinare og fekk eit mindre omfang enn mange andre stader i landet. Bakgrunnen for dette kan vere den store Englandsfarten som tappa distriktet her for mange av dei mest kampvillige ungdommane. Sunnmøre låg lagleg til for å registrere den tyske skipstrafikken forbi Stad. Det vart ein viktig del av motstandsarbeidet å sende sjømilitære etterretningar til England og hjelpe sabotasjegrupper som vart sende inn av engelske styresmakter.

I mars 1962 feira Ulstein Sanitetsforeining 50-årsjubileum. Leiar i jubileumsåret var Borghild Lynge. Ho kunne gle seg over at foreininga no talde 1475 medlemer. Lynge peikte på at mangt hadde endra seg dei siste ti åra: – Vi har fått velferdsstaten med sine trygder og ordningar. Det har nok delvis forandra arbeidet i sanitetsforeininga. Men oppgåver er det nok av; omsorg og hjertelag er det bruk for mellom medmenneska våre, ja, kanskje meir enn nokon gong, sa ho.

I 1963 gjekk Ulstein Bruk AS inn eit samarbeid med Solstrand Trelasthandel AS i Ulstein, Hagemann & Co i Herøy og Sunde Trevare, Eidsnes, med sikte på eksport av dører, vindauge og glasvegger. Ulstein Bruk skulle administrere samarbeidet både med tanke på innkjøp og eksport. Dei samarbeidande bedriftene hadde i februar 1963 teikna ein stor kontrakt på leveransar til eit sjukehus i Sverige. Sjølv skulle Ulstein Bruk levere 1500 dører; 22 mann var i arbeid på bedrifta. Men bedrifta fekk ikkje noko langt liv. I desember 1967 kom meldinga om at Ulstein Bruk var konkurs.

Perioden frå midten av 1960-talet og kring 20 år framover var gullalderen for lokale popgrupper og rockeband. Då kunne store offentlege dansar rundt om på samfunnshus og utearenaer samle hundrevis av ungdommar – frå nær og fjern. Dei kom gjerne køyrande i fullasta bilar; rikeleg med drikke og med kvar sin gong å vere privatsjåfør. Stimmelen etter dansane vart både ungdommar, politi og foreldre godt kjende med via haldeplassen i Ulsteinvik. Sjølvsagt var det fyll, slåsting og spetakkel. Men dansane gav også unge musikarar høve til å spele for eit stort publikum, tene pengar og gjerne skaffe seg ein tilhengarskare.

Eit interessant trekk ved dei første lovene til Ulstein Indremisjon er at dei legg stor vekt på medmenneskeleg ansvar på det materielle planet. Det åndelege og materielle var langt på veg sidestilt. Dette var ikkje vanleg i mange andre foreiningar, og igjen er det nok sokneprest Anker vi ser merke etter, konkluderer Kristen Ulstein. Både fattige og sjuke skulle hjelpast og pleiast.

Hugo Opdal er fotografen som har sett Flø på verdskartet gjennom Studio Hugo Opdal, der han har vist fram kunsten til nasjonale og internasjonale kunstnarar.

I 1963 fekk Hødd grasbane, ein flott arena og eit stort steg framover for laget. Den første kampen gjekk i slutten av juni og var 2. runde i NM-cupen mot 2. divisjonslaget AaFK. Heile 3000 tilskodarar møtte opp i det flotte juniveret. Hødd kasta seg over gjestene frå første speleminutt og gav seg ikkje før det stod 5-2. Søndag 30. juni vart bana formelt opna med ei miniturnering mellom Hødd, Langevåg, Ørsta og VRF. Hødd vann greitt, men dei som såg på, merka seg den tekniske langevågaren Magne Fylling, som seinare skulle spele for Hødd.