Overgangen frå sjø til land vart etter kvart både motto og arbeidsprogram for kyststrøka. Det betydde opprusting av vegnettet, fleire og betre bussruter – og ikkje minst fleire og betre ferjeruter. I 1949 kom sjøbussen Hjørungavåg som ein revolusjon til Sunnmøre og våre grender. Men i løpet av 1950-talet gjekk utviklinga forbi passasjerbåtar av denne typen. Det nye som folk hadde helst velkome med salutt nokre år etter krigen, var ti år seinare forelda. No var det ferjene som tok over.
Så kom boda få land og hav – til mødrer og fedrar. Folk kom springande med gledesrop over meldingar dei nett hadde fått over telegraf eller telefon: «Han Harald lever! Han Henry! Han Odd! Han Reinert!» slik skildrar Ragnar Ulstein det. Rop etter rop. Men det var stilt om andre; dei som aldri kom heim.
Den 7. februar 1946 melder Vikebladet at det rike sildefisket held fram. Det har vore travel verksemd ved fabrikkane. Elles har silda gått til salting og ising; ikkje så lite har gått til Austlandet med Raumabanen. I midten av mars var sildefisket slutt og sildesnurparane hadde kome heim.
Dette kapitlet baserer seg i hovudsak på artiklar og intervju i Vikebladet og bøkene Himmelen over Shetland av Øystein Orten og Lagunen og stormen av Ragnar Ulstein. Boka til Ulstein er eit lokalhistorisk meisterverk på kring 450 sider. Krigshistorikaren Ragnar Ulstein maktar på ein naturleg og levande måte å integrere dei lokale hendingane med den stormen som raste på nasjonalt og internasjonalt plan.
Ein etter ein kom ulsteiningar som hadde vore ute under krigen, heim utover sommaren og hausten 1945. Men nokre hadde ofra livet, og det vart nokså raskt sett i gang ein diskusjon om å reise eit minnesmerke over dei falne.
Perioden frå midten av 1960-talet og kring 20 år framover var gullalderen for lokale popgrupper og rockeband. Då kunne store offentlege dansar rundt om på samfunnshus og utearenaer samle hundrevis av ungdommar – frå nær og fjern. Dei kom gjerne køyrande i fullasta bilar; rikeleg med drikke og med kvar sin gong å vere privatsjåfør. Stimmelen etter dansane vart både ungdommar, politi og foreldre godt kjende med via Haldeplassen i Ulsteinvik. Sjølvsagt var det fyll, slåsting og spetakkel. Men dansane gav også unge musikarar høve til å spele for eit stort publikum, tene pengar og gjerne skaffe seg ein tilhengarskare.
Perioden frå midten av 1960-talet og kring 20 år framover var gullalderen for lokale popgrupper og rockeband. Då kunne store offentlege dansar rundt om på samfunnshus og utearenaer samle hundrevis av ungdommar – frå nær og fjern. Dei kom gjerne køyrande i fullasta bilar; rikeleg med drikke og med kvar sin gong å vere privatsjåfør. Stimmelen etter dansane vart både ungdommar, politi og foreldre godt kjende med via Haldeplassen i Ulsteinvik. Sjølvsagt var det fyll, slåsting og spetakkel. Men dansane gav også unge musikarar høve til å spele for eit stort publikum, tene pengar og gjerne skaffe seg ein tilhengarskare.
Gunvor Ulstein er konsernsjef i Ulstein Group og adm.dir. i Ulstein Shipping. Ho har markert seg sterkt både som industrileiar og samfunnsdebattant, og har teke imot ei rekke prisar.
I løpet av 1970 vart det klart at det nye gymnaset på Søre Sunnmøre ville ligge i Ulsteinvik og få det førebelse namnet Gymnasklassane i Ulstein. Gymnaset ville starte med to klasser frå hausten 1971, ei engelskklasse og ei realklasse. Våren 1971 tilsette departementet rektor og lektorar til det nye gymnaset. Arne I. Jørgensen vart rektor, og den seinare rektoren og ordføraren i Ulstein, Jan Berset, var mellom lektorane. Den 19. august 1971 starta gymnasklassane i Ulstein sitt første skuleår i realskulebygget i Bjørndalsvegen. Opninga vart markert med mellom anna middag på Central Pensjonat i Ulsteinvik. Hausten 1972 var det klart at det framtidige namnet på skulen ville bli Ulstein Gymnas.
Hannelore Måseide er første kvinnelege ordførar i Ulstein. Ho blei vald som ordførar ved kommunevalet i 2003. Ved kommunevalet 2007 blei ho vald på nytt.
Ein morgon i november 2012 vakna eg med ein song på leppene. Det gjer eg ikkje så ofte. Men denne gongen merka eg at eg hadde smilt i søvne; langt inn i den drøymande medvits-løysa slo smilet inn og vekte meg. Ei stripe lys seiv inn mellom gardinene, og biletet frå songen stod tydeleg for meg: Sisyfos!
Det militære motstandsarbeidet på Sunnmøre starta seinare og fekk eit mindre omfang enn mange andre stader i landet. Bakgrunnen for dette kan vere den store Englandsfarten som tappa distriktet her for mange av dei mest kampvillige ungdommane. Sunnmøre låg lagleg til for å registrere den tyske skipstrafikken forbi Stad. Det vart ein viktig del av motstandsarbeidet å sende sjømilitære etterretningar til England og hjelpe sabotasjegrupper som vart sende inn av engelske styresmakter.
I mars 1962 feira Ulstein Sanitetsforeining 50-årsjubileum. Leiar i jubileumsåret var Borghild Lynge. Ho kunne gle seg over at foreininga no talde 1475 medlemer. Lynge peikte på at mangt hadde endra seg dei siste ti åra: – Vi har fått velferdsstaten med sine trygder og ordningar. Det har nok delvis forandra arbeidet i sanitetsforeininga. Men oppgåver er det nok av; omsorg og hjertelag er det bruk for mellom medmenneska våre, ja, kanskje meir enn nokon gong, sa ho.
I 1963 gjekk Ulstein Bruk AS inn eit samarbeid med Solstrand Trelasthandel AS i Ulstein, Hagemann & Co i Herøy og Sunde Trevare, Eidsnes, med sikte på eksport av dører, vindauge og glasvegger. Ulstein Bruk skulle administrere samarbeidet både med tanke på innkjøp og eksport. Dei samarbeidande bedriftene hadde i februar 1963 teikna ein stor kontrakt på leveransar til eit sjukehus i Sverige. Sjølv skulle Ulstein Bruk levere 1500 dører; 22 mann var i arbeid på bedrifta. Men bedrifta fekk ikkje noko langt liv. I desember 1967 kom meldinga om at Ulstein Bruk var konkurs.
Det var stor aktivitet i det resten av næringslivet i Ulstein òg i denne perioden. Vi skal nemne nokre hendingar: Skeide Mek. Fabrikker starta reising av ein ny sveisehall på 800 kvadratmeter i 1971. Verkstaden produserte mellom anna patenterte fiskevaskemaskiner. Maskinene vart utprøvde den tida det var rike sildeår og var i første omgang tenkt å skulle nyttast til vask av sild, og kunne vaske 450 hektoliter i timen. Dei siste åra hadde fleire fisketilverkingsbedrifter kjøpt slike maskiner til vasking av saltfisk, torsk og sei. Det vart rekna med at maskinene kunne gjere ti manns arbeid.
Det skjer mykje i næringslivet i Ulstein utover på 1980-talet. Vinteren 1980 vart følgjande forretningstomter tildelte på det utfylte Nyland i Ulsteinvik: Bård Vikanes/Radioservice AS, Flø og Flø AS, Overvåg Manufaktur og Norvald Skeide. Samtidig var industriområdet i Saunesmarka klart for utbygging, i alt 400 dekar. Veg, vatn og kloakk var på plass. Saunesmarka var opparbeidd og lagt ut for sal. Området skulle dekke trongen om areal til industri, verkstader og servicenæringar. No hadde Televerket og Øyehols Varehus tinga seg tomter der. Bossbrenningsanlegget med varmegjenvinning var også etter kvart på plass i Saunesmarka.
Lat oss ta med nokre av hendingane i næringslivet i Ulstein i åra frå 2010 og utover til 2015. Det var mellom anna stadig endringar i restaurantnæringa i Ulsteinvik. I januar 2011 var det slutt for Skibet, og Den gamle naboen flytta inn i lokala på Geileneset. Drivarane av Skibet argumenterte med at dei ikkje hadde tid til å drive utestaden. No var det Alex i Alex AS som tok over. Det var ikkje alt som kom til å gå etter læreboka i tida framover.
Det var tunge tider for delar av butikkbransjen rundt 2014-15. Internett tok over ein større del av handelen frå ein del bransjar, og dei usikre tidene i 2015 – med permitteringar, oppseiingar og stigande arbeidsløyse gjorde sitt til at folk heldt hardare på lommeboka. Torsdag 8. januar 2015 melde lokalavisa at Eiken Bok & Papir AS avvikla drifta. Ei av dei mest tradisjonsrike forretningane i Ulsteinvik gav seg etter 54 år. Det var Arne J. Eiken som starta butikken i 1961. I 2012 tok Øystein Muren over som dagleg leiar, men bokhandelen Eiken Libris klarte ikkje å kome over kneika som no råka bokhandlarbransjen: – Det er trist, men samtidig er eg stolt over den bokhandelen vi har drive. Eg vil oppmode kundane om å ta vare på dei lokale butikkane som er igjen i regionen. Saknet etter dei kjem oftast ikkje før dei er borte, og då er det for seint, sukka Øystein Muren i intervju med Vikebladet Vestposten.
I dette avsnittet skal vi liste opp nokre hendingar i næringslivet i Ulstein dei siste åra av 1990-talet: