I min barndom og ungdom opplevde eg eit slags lokalkulturelt fenomen av eit heilt spesielt slag, nemleg 17. maitalane til Ludvik Moldskred. Eg kjenner til to, men det kan vere fleire. Den eine står i Levd Liv for 2023 (LL23). Manuskriptet til den andre er i Kjetil Ringstads eige, og det har eg kopi av.
Då eg vart beden av tidlegare leiar av historielaget, Aksel Hauge, om å skrive denne historia, måtte eg tenkje over kva eg hadde av stoff. Det var viktig for meg sidan det gjeld min eigen far. Asbjørn Ulstein eller berre AU som han blei kalla, var ein systematikar, og eg hadde tilgang på eit album som han hadde laga for borneborna sine. Det albumet hadde fått tittelen: «Kva har du gjort før, bestefar?»
Prestegarden i Dimnasund var i bruk frå 1600-talet og fram til 1906. Den eldste prestebustaden stod inst i Valen på Grasnes sida – då det brann julekvelden i 1832 vart det bygd nytt lenger oppe på Knutsnes sida.
I 1950 flytta familien min til far sin barndomsheim på Reiten. Eg fylte 9 år den hausten. Å gå ein handletur inn til Vik var heilt forskjellig frå i dag. Vegane hadde ikkje fått namn, og det var berre ein veg gjennom bygda. Vi budde i Almegarden på toppen av Reitabakken, der Kyrkjegata startar no.
Kari Brandal har skrive bok om 50-årsjubilanten Dimna IL. Ho skriv i forordet: “Kva er det med denne klubben som gjennom femti år har produsert lokale, nasjonale og, etter kvart også, internasjonale idrettsutøvarar heilt fri for hovmod? Kva er det med denne klubben som får pensjonerte og fråflytta ulsteinvikarar til å tre på seg grøne trøyer og stille som funksjonærar på klubben sine arrangement?” Levd liv har fått løyve til å hente ut nokre avsnitt frå boka.
Før eg skal prøve å skrive noko om korleis Eiksundbygda opplevde krigsåra – trur eg at eg vil byrja med dagen før krigsutbrotet – nemlig den 8.april.
Eg utdannar lærarstudentar som skal undervise i samfunnsfag i den norske skulen. Mandatet som storsamfunnet gir dei komande lærarane er at dei skal legge til rette for utvikling av demokratiforståing og dermed demokratisk danning hjå dei oppveksande slekter.
Henriette Hansen var fødd på Sandtorg i Troms i 1864. Sandtorg ligg på Hinnøya ved Tjeldsundet der sundet er på det smalaste. I dag er Sandtorg ein del av Harstad kommune. Olavius Ringstad frå Ulsteinvik var i området saman med byggelaget sitt, og kort fortalt gifta dei to seg i Trondenes kirke. Dei busette seg på Sandtorg og fekk to born der.
Det var Aksel Garshol som kom med tips til redaksjonsnemnda i Levd liv om å skrive om ulsteiningen Lars Sundgot. Om han og Ishavsavisa var det ein eigen artikkel i polarmasinet til Ishavsmuseet, “Isflaket” nr. 3 2023. Innhaldet er attergjeve med løyve frå museet.
I mange år har eg tykt det var synd at Lars Sundgot, onkelen min, ikkje fekk den æra han fortente med omsyn til forfattarskapen sin. Av det han skreiv vart Ishavsvisa den mest kjende, nokon sette melodi til henne og brukte delar av eitt av versa som refreng. Denne visa vart mykje spelt på radio ein periode. Då var Lars alt død, og kunne ikkje stå fram som forfattar. Derfor vart visa som regel underskriven med «forfattar ukjend» når ho vart gjengitt eller referert til.
I Ottagarden på Osnes held Johan Ottesen (f.1944) farsgarden godt i hevd. Hus og stabbur vart i 1860-åra flytta frå eit klyngjetun på Osnesflotane til lengre ned på Osnes. Eldste huset, stabburet, er nyleg registrert av fylkeskonservatoren og eldste delen er datert til siste halvdel av 1500-talet. Dei halvmeter-tjukke tømmerstokkane i veggane er eldre. Den nyaste årringen på ein stokk var frå 1489. Den hadde 210 årringar. Ein kan verte lokalhistorikar av mindre.
«Han Kalla var ein romantikar.» Det var far sin yngste bror – onkel Ottar – som sa dette. Eg fekk ikkje spurt godt nok kva han la i det. Kanskje tenkte han både på det sterke engasjementet og evna og viljen til å gjennomføre og forsvare det han trudde på. Han støtta gjerne andre sine mål, og han lytta.
Han overlevde en blindtarm som sprakk, og ble sendt hjem fra båten han var om bord i. Den ble torpedert, og 54 mann mistet livet.
I år er det 20. utgåva av Levd liv. Ulstein Historielag vart stifta i 1947. Men laget arbeidde tungt ei tid. I 2003 valde laget Aksel Hauge til leiar.
Asbjørg Gjerdsbakk gifta seg i 1957 med Odd Magne Brune frå Dalsfjorden. Han var då ferdig utdanna ingeniør i Porsgrunn og hadde allereie fått seg fast jobb på Borregård før han var ferdig utdanna. Etter bryllupet flytta dei til Sarpsborg der dei budde heile sitt yrkesaktive liv.
Redaksjonsnemnda i Levd liv har leita fram nokre årsminne. Minna vi har leita fram er små og store hendingar i Ulsteinsamfunnet. Året er blant anna 1924 og ute i den store verda har vulkanen Etna utbrot og 60 000 blir heimlause, Tyrkia blir republikk og nyheitsmagasinet Time kjem ut med sitt første nummer. I Noreg vert Norges Kommunistiske Parti stifta.
Kjell Garnes (90) prega sparebankverksemda i Ulstein i over ein mannsalder. Han tok banken frå å vere ein sjølvstendig sparebank til å verte ein del av Sparebanken Møre-konsernet, og har sine tankar om forholdet til dei som sat med makta i byen. Dei 34 åra han hadde i banken var innhaldsrike og ikkje minst livsendrande for Kjell, etter som det var der han møtte henne som seinare vart kona hans, Marian Bakke. Ho var bankassistent frå juni 1963 til juli i 1966.