«Han Kalla var ein romantikar.» Det var far sin yngste bror – onkel Ottar – som sa dette. Eg fekk ikkje spurt godt nok kva han la i det. Kanskje tenkte han både på det sterke engasjementet og evna og viljen til å gjennomføre og forsvare det han trudde på. Han støtta gjerne andre sine mål, og han lytta.