To av dei første frå Ulstein som kom i aktiv marineteneste, var Harald Notanes og Ottar Garshol. Dei vart sende til den norske motorlaunch-flotiljen i Kanalen. Dette var små fartøy på 75 tonn med maksimalfart på 17 knop og eit mannskap på 17.
Det har ofte vist seg både økonomisk og politisk at om eit senter kjem over ein viss storleik, hjelper tyngdekrafta det vidare. Slik vart det med Ulstein og Ulsteinvik. I 1972 fekk kommunane på bordet ein fylkesplan som var påverka av tanken om vekstsenter. Omgrepet vart lansert i Europa i 1955, kom så til Noreg og vart ei heitt tema i debatten på 1960- og 70-talet. I Arbeidarpartiet fann idéen klangbotn, medan parti som Venstre og Senterpartiet var meir skeptiske.
Om vi går inn i tidsmaskinen og stiller klokka 20 år tilbake i høve til skrivepunktet, ville vi knapt kjenne bygda igjen i høve til det vi ser i dag. I 2003 byrja Trekantsaka å rulle, ei av dei viktigaste politiske sakene i kommunen dei siste 50 åra. Saka kom til å stå som eit symbol på korleis privat-offentleg samarbeid kan gi ein kommune satsfart og nye hopp i utviklinga.
Svenske Inger G. Ulstein har gjort ein stor innsats for musikklivet og musikkopplæringa i Ulstein, men også i Saniteten. Inger voks opp i Kungälv.
K. Moldskred Rutebiler heldt til i Ulsteinvik og dreiv buss- og varetransport i området Ulstein, Hareid og Brandal, gjerne i korrespondanse med ferjer og passasjerbåtar. På bildet ovanfor ser vi Moldskred får overlevert ein Mercedes OH 321, 1956-modell. Bussen, ein 37-setar, hadde ein 120 HK dieselmoter. Det var første bussen med hekkmotor. Til venstre på bildet står seljaren, Adolf Pedersen frå Ålesund.
Rakettane gjekk til vêrs med lys og drønn. Folk omfamna kvarandre, tok farvel med 1900-talet og helsa det nye tusenåret velkome med von og uvisse. I nyttårsleiaren sin skriv redaktøren for lokalavisa i det han ønskjer velkomen til år 2000: – Kvardagen er her igjen, tida går som vi veit, nokså fort, og straks har det blitt vane for oss å skrive 2000.
Ved årsskiftet 1978/79 registrerer arbeidskontoret rekordarbeidsløyse i distriktet. I alt er 255 utan arbeid på Ytre Søre Sunnmøre. Eit så høgt tal har kontoret aldri registrert sidan opprettinga tidleg på 1960-talet. Utover mot 1979 kjem der stadige meldingar i avisene om at tidene er i ferd med å bli trongare. Det vart også strammare økonomi for kommunane, også Ulstein. Kva har skjedd?
I 1946 vart Søre Sunnmøre Kraftlag skipa, 12 lokale kraftlag i kommunane Hareid, Ulstein, Herøy, Sande, Rovde, Vanylven og Dalsfjorden. Ein primus motor i dette arbeidet var sokneprest Sverre Nybø i Vanylven. Søre Sunnmøre Kraftlag fekk i oppgåve å byggje ut vassdraget i Søre Brandal i Vanylven og byggje hovudlinjer i distriktet. Anlegget stod klart til drift i 1951. Parallelt gjekk arbeidet med kraftlinjene.
Jan Ove Ulstein er teolog, forfattar, salmediktar og poet. Han har skrive ei rekke bøker og diktsamlingar i sjangrar frå barnebøker til romanar og dikt. Arbeidar i dag som førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda.
I perioden 1983 til 1985 snur utviklinga i norsk økonomi. Vi får det som Berge Furre kallar Det store kalaset, og som andre har gitt namnet jappetida (1983-87). Snunaden vart dramatisk. Det vart gode konjunkturar ute i verda, oljen fløymde og var godt betalt. Dessutan slo regjeringa Willoch inn på ein ekspansiv finanspolitikk. Veksten i norsk økonomi var på 3,5 prosent i 1985, arbeidsløysa gjekk ned, og om lag 50.000 fleire var i arbeid enn året før og 60.000 fleire i 1986 enn i 1985.
Historia om arkitekten Johan Osnes er på mange måtar eit glimt inn i framveksten av det nye Noreg. I Trondheim finst nokre av dei mest elegante jugendstilbygningane i landet.
Johan Ottesen har markert seg som avismann, lokalhistorikar og som eigar av eit stort fotoarkiv. Han har gitt ut ei rekke bøker og samla tusenvis av stadnamn.
Johan Sverre Ulstein, «Vass-Johan», var synonymt med Ulstein Vassverk gjennom fleire tiår. Det var slik han fekk kallenamnet sitt. Han hadde tilnærma eineansvar for å drifte den kommunale vassforsyninga i Ulstein.
Johan Sæter var sentral i oppbygginga av Sunnmøre Ungdomsskule i Ulsteinvik. Etter nokre lærarår i Sirdal og i Syvde, kom han til Ulstein og vart lærar ved denne skulen i 1935.
Johannes – eller Bern-Jon eller Jon oppi Gjerda – var høvedsmann, reiar, bonde, hestekar og motstandsmann. Han vart tidleg høvedsmann på eigen båt, og under jobbetida i første verdskrigen satsa han på reiarverksemd.
Johannes H. Thorkildson var den første redaktøren av Vikebladet og sat som eigar og drivar i nærare 50 år. Han var utdanna typograf og starta avis og trykkeri i Ulsteinvik.
John Kleven vart kjend som frontfigur og verftseigar. Han var kjend og respektert både i industrimiljøet og i lokalsamfunnet, og opparbeidde seg eit ry som ein folkeleg og jordnær bedriftsleiar.
I 10-årsperioden frå 1989 til 1999 var jordbruket i Ulstein inne i ei dramatisk endring. Talet på mjølkekyr i Ulstein og Hareid minka med 83, medan talet på driftseiningar med minst fem dekar med jordbruksareal i drift minka med 194. Jordbruket i dei to kystkommunane var på stupande kurs.
Ein statistikk frå 1972 viste at det var stigning i dyrka areal i Ulstein fram til 1968. Sidan då vart det dyrka mindre. I 1972 var mjølkeproduksjonen i kommunen på topp i Møre og Romsdal med 5868 kilo mjølk i gjennomsnitt per ku i året, eit høgt tal også i nasjonal målestokk. Sidan 1956 hadde kutalet minka frå 630 til 330 i 1971. Då stansa nedgangen, og i 1972 var det ein liten oppgang og ein auke i mjølkeproduksjonen på 12 prosent.