Hendingar i næringslivet elles

I 1963 gjekk Ulstein Bruk AS inn eit samarbeid med Solstrand Trelasthandel AS i Ulstein, Hagemann & Co i Herøy og Sunde Trevare, Eidsnes, med sikte på eksport av dører, vindauge og glasvegger. Ulstein Bruk skulle administrere samarbeidet både med tanke på innkjøp og eksport. Dei samarbeidande bedriftene hadde i februar 1963 teikna ein stor kontrakt på leveransar til eit sjukehus i Sverige. Sjølv skulle Ulstein Bruk levere 1500 dører; 22 mann var i arbeid på bedrifta. Men bedrifta fekk ikkje noko langt liv. I desember 1967 kom meldinga om at Ulstein Bruk var konkurs.

I 1966 fekk Haddal ny butikk. Vi ser butikken i nedre bildekant.

Hendingar i næringslivet elles

Det skjer mykje i næringslivet i Ulstein utover på 1980-talet. Vinteren 1980 vart følgjande forretningstomter tildelte på det utfylte Nyland i Ulsteinvik: Bård Vikanes/Radioservice AS, Flø og Flø AS, Overvåg Manufaktur og Norvald Skeide. Samtidig var industriområdet i Saunesmarka klart for utbygging, i alt 400 dekar. Veg, vatn og kloakk var på plass. Saunesmarka var opparbeidd og lagt ut for sal. Området skulle dekke trongen om areal til industri, verkstader og servicenæringar. No hadde Televerket og Øyehols Varehus tinga seg tomter der. Bossbrenningsanlegget med varmegjenvinning var også etter kvart på plass i Saunesmarka.

Ulsteinvik sentrum seint på 70-talet. Sjøgata er ferdigstilt, sanden fyllt ut og forretningsbygg er i ferd med å reise seg i det nye sentrum
Ulsteinvik sentrum seint på 70-talet. Sjøgata er ferdigstilt, sanden fyllt ut og forretningsbygg er i ferd med å reise seg i det nye sentrum

Hendingar i næringslivet elles

Det var stor aktivitet i det resten av næringslivet i Ulstein òg i denne perioden. Vi skal nemne nokre hendingar: Skeide Mek. Fabrikker starta reising av ein ny sveisehall på 800 kvadratmeter i 1971. Verkstaden produserte mellom anna patenterte fiskevaskemaskiner. Maskinene vart utprøvde den tida det var rike sildeår og var i første omgang tenkt å skulle nyttast til vask av sild, og kunne vaske 450 hektoliter i timen. Dei siste åra hadde fleire fisketilverkingsbedrifter kjøpt slike maskiner til vasking av saltfisk, torsk og sei. Det vart rekna med at maskinene kunne gjere ti manns arbeid.

På det nye rådhuset møter SA to nøkkelpersonar for det som held på å skje i Ulstein desse åra, kommuneingeniør Bjarne Reite (t.v) og kontorsjef Asbjørn Waage.
På det nye rådhuset møter SA to nøkkelpersonar for det som held på å skje i Ulstein desse åra, kommuneingeniør Bjarne Reite (t.v) og kontorsjef Asbjørn Waage.

Hendingar i næringslivet elles mot slutten av tiåret

I dette avsnittet skal vi liste opp nokre hendingar i næringslivet i Ulstein dei siste åra av 1990-talet:

Utover i 1997 gjekk bygginga av den store forretnings-eigedommen Norrøna på Geileneset sin gang. På 250 kvadratmeter skulle det vere både forretningsareal, kontorlokale og bustadhus. Den 1. november var det klart for opning, og då flytta Rema 1000 inn, litt seinare var også Centrumskiosken og Synssenteret på plass. Bildet er frå 2021.

Hendingar i næringslivet til slutt i tiårsbolken

Ein av nestorane i næringslivet i Ulstein, konsernsjef Vidar Moldskred i Ulstein Betongindustri AS, leverte i januar 2019 nøklane til Harald Sætre. Skiftet hadde vore planlagt ei tid, og Sætre hadde vore økonomisjef/assisterande konsernsjef i fleire år. Sætre skulle no leie ei verksemd med over 70 fast tilsette og eit konsern med ei omsetning på 140 millionar kroner i 2018. Vidar Moldskred ville framleis vere aktiv i konsernet og ha ansvar for Ulstein Entreprenør AS.

Ulstein Betongindustri fylte 50 år i september 2005.

Hendingar innan kultur, idrett og folkeliv

I august 2006 gjekk den aller første Trebåtfestivalen av stabelen. 10 tilreisande treskuter hadde meldt seg på. – Etter at vi tok over trebåten Ullaholm for tre år sidan, har vi mellom anna nytta båten til å reise rundt og vore med på ulike festivalar og båttreff i distriktet. Dette har gitt oss lyst til å starte vår eigen festival med gamle trebåtar som tema, forklarte Karl Johan Barstad til lokalavisa. Saman med fem kameratar hadde han teke initiativ til det som skulle bli heitande Trebåtfestivalen. Målet deira var at det skulle bli eit årleg tiltak. Det vart det, og festivalen har blitt ein institusjon i bygda.

– Vi har mellom anna nytta Ullaholm til å reise rundt og vore med på ulike festivalar og båttreff. Dette har gitt oss lyst til å starte vår eigen festival med gamle trebåtar som tema, seier Karl Johan Barstad. Frå venstre: Bård Emil Ødegård, Karl-Johan Barstad, Fredrik Alvestad og Tom Henrik Nevstad.

Henriette og Olavius og Ringstad blomster

Henriette Hansen var fødd på Sandtorg i Troms i 1864. Sandtorg ligg på Hinnøya ved Tjeldsundet der sundet er på det smalaste. I dag er Sandtorg ein del av Harstad kommune. Olavius Ringstad frå Ulsteinvik var i området saman med byggelaget sitt, og kort fortalt gifta dei to seg i Trondenes kirke. Dei busette seg på Sandtorg og fekk to born der.

Herskap og tenarar

Kva gjorde pengeflaumen med livet i Ulsteinvik? Det var dette spørsmålet gravejournalisten Bjørn Olav Nordahl i Dagens Næringsliv sette seg føre å finne ut på vårparten 2001. Med ein fotograf på slep drog han til bygda, snakka med folk og gjorde sine undersøkingar. Laurdag 31. mars kjem reportasjen på trykk og blir hovudoppslag: Gullsteinvik er tittelen på framsida, Herskap & tjenere inne i avisa. Den seks sider lange reportasjen vekkjer oppsikt i lokalsamfunnet, truleg hos DN-lesarar elles i Noreg òg.

Kva gjorde pengeflaumen med livet i Ulsteinvik? Det var dette spørsmålet gravejournalisten Bjørn Olav Nordahl i Dagens Næringsliv sette seg føre å finne ut. Laurdag 31. mars 2001 kjem reportasjen på trykk og blir hovudoppslag: «Gullsteinvik» er tittelen på framsida, «Herskap & tjenere» inne i avisa. Den seks sider lange reportasjen vekkjer stor oppsikt i lokalsamfunnet. (Faksimile frå Dagens Næringsliv).

Historia om Alice frå Ulsteinvik

Perioden frå midten av 1960-talet og kring 20 år framover var gullalderen for lokale popgrupper og rockeband. Då kunne store offentlege dansar rundt om på samfunnshus og utearenaer samle hundrevis av ungdommar – frå nær og fjern. Dei kom gjerne køyrande i fullasta bilar; rikeleg med drikke og med kvar sin gong å vere privatsjåfør. Stimmelen etter dansane vart både ungdommar, politi og foreldre godt kjende med via haldeplassen i Ulsteinvik. Sjølvsagt var det fyll, slåsting og spetakkel. Men dansane gav også unge musikarar høve til å spele for eit stort publikum, tene pengar og gjerne skaffe seg ein tilhengarskare.

Bandet Alice (1978 - 1983) frå Ulsteinvik. F. v: Ståle Rasmussen, Bjørn Barstad, Ronny Jakobsen, Rune Ertesvåg og Eldar Vartdal.

Historia om Anton Ulstein

På oppmoding og spørsmål om eg kan tenkje meg å skrive og fortelje litt om bestefaren min Anton Ulstein, så har eg svara ja. Det har ikkje vore så vanskeleg å finne stoff, for Anton Ulstein var ein særdeles sterk og aktiv mann. Med sterk så siktar eg både til fysisk og psykisk personlegdom.

Anton Ulstein i daglegstova i Ivagarden. Anton høyrde ofte ynskjekonsert frå Færøyane søndagane.

Historia om Gunnar W. Eide

Veterinær Gunnar Waldal Eide har hatt eit innhaldsrikt liv og ein utruleg akademisk karriere. Han vart fødd i 1921. Foreldra var Ingvald og Laura Eide. Mora var fødd Waldal. I 1949 vart Gunnar W. Eide gift med Eva Møller-Christensen (f.1924).

Gunnar W. Eide.

Historia om Inga Ulstein

Dette er historia om den unge kvinna frå ein fjellgard i Geirangerfjorden, som busette seg og slo rot ved havet. Inga var mormora mi. Vi kalla henne ”bestemor på Reiten”.

Inga Karoline Ulstein (f. Ingebrigtsdotter Knivsflå), kom til verda på fjellgarden Knivsflå i 1897.

Historia om Peder Fritz Waage

Far min, Peder Fritz Waage (1922-1996) vart fødd i Ulsteinvik som nummer to av fire sysken, Asbjørn (f. 1920 d. 1988), Johan (f. 1931 d. 1970) og Ingeborg (f. 1932). Foreldra var Signe Kasbara f. Hasund og Paul Nikolai Waage.

Peder på permisjon i London i 1942, 20 år gammal.

Historia om Sjannøy

Denne artikkelen handlar hovudsakleg om den gamle treskuta Sjannøy som er frå heimstaden min, Garnesgrend, og om turar som denne skuta har gjort.

Skipper og reiar Oskar Garnes.

Hjelp oss å ta vare på fortellinga om Ulstein

Ulstein Historielag har som føremål å skape interesse for og innsikt i vår lokale historie. Laget skal arbeide for å auke kunnskapen om vår lokale kulturarv, og arbeide for å ta vare på kulturminna i bygdene våre.

Ulsteinvik sentrum om lag 1903.

Hjelp til fattige og eldre

Eit interessant trekk ved dei første lovene til Ulstein Indremisjon er at dei legg stor vekt på medmenneskeleg ansvar på det materielle planet. Det åndelege og materielle var langt på veg sidestilt. Dette var ikkje vanleg i mange andre foreiningar, og igjen er det nok sokneprest Anker vi ser merke etter, konkluderer Kristen Ulstein. Både fattige og sjuke skulle hjelpast og pleiast.

Eit stort framsteg var det då gamleheimen vart bygd i 1891 med innsamla midlar. Gamleheimen var i drift under krigen og fram til 1959. Bildet er frå 1950-åra og syner bak f.v.: Adolf Sundgot, Johan Ulsteinvik, Anna Ringstad og styrarinna Elen Roppen. Framme f.v.: Peder Evensen, Karoline Waage (Karo), Ingeborg Flø og Karen Botnen.

Holme-Sigvald

Holme-Sigvald var oldefar min. Man heitte Sigvald Håkonsholm, men i dagligtale Holme-Sigvald.

Foreldra er Sigvald og Ingeborg Håkonsholm. Barna frå venstre: Sigurd, Anna, Ole, Astrid og Sina.

Hotell med forviklingar

I 1978 deltek ordførarane frå dei fire kommunane på Ytre Søre Sunnmøre på ei samling i Loen. Dei fire er Einar Holm (Hareid), John Gjerde (Sande), Einar Leinebø (Herøy) og Olav B. Urke (Ulstein). Eit avisoppslag etter møtet skulle kome til å resultere i ein disputt mellom ordførarane i nabokommunane Hareid og Ulstein.

Ulstein Hotell i Varleitet kom opp i 1981.

Hugo Opdal

Hugo Opdal er fotografen som har sett Flø på verdskartet gjennom Studio Hugo Opdal, der han har vist fram kunsten til nasjonale og internasjonale kunstnarar.

Hugo Opdal.

Huld frå Hetland

Stend me ein fin sumardag på Oshaugen, ein av dei største gravhaugane frå bronsealderen, hev me eit vent utsyn over bygdene ikring. I nordvest strekkjer Ulsteinstranda seg utover mot havet. I sør-aust ligg byungen Ulsteinvik. I sud reiser dei mektige Rovdefjella seg med snø på toppane, og i vest ser me Runde og alle øyane i Herøy, og so storhavet utanfor so langt auga rekk.

For nokre 10 år sidan var her ein person frå skipshistorisk museum i Bergen og såg på vraket. Han meinte at dette skipet var bygd i Holland. Ein sambygding såg ikkje bort frå at dette skipet hadde opphald på Borgarøya. Vedkomande som passa skipet fant det høveleg at det fekk slite seg i stormen. Dette for å dekke over verdiar som var fjerna. Det vart ikkje funne politianmeldelse i Riksarkivet i Trondheim på dette. Martin Bjørndal si historie «Hild frå havet» er god.