Skipsindustri og maritim næring

På same tida gjekk ABB i Ulsteinvik inn ein stor kontrakt på til saman 320 millionar kroner. Kontrakten gjaldt levering av komplette, elektriske framdriftssystem til to isbrytande supplyskip som vart bygde ved Havyard Leirvik, og ytterlegare fire supplyskip som alle vart bygde i Kina. Kontrakten peikte framover mot betre tider igjen for skipsindustrien. Men det skulle ta litt tid.

Trass i tidene kunne bedrifta Hydrakraft i mai 2004 vise til historisk stor ordrereserve. Medan dei fleste industriverksemdene i regionen hadde permitteringar og oppseiingar, utvida Hydrakraft og tilsette fleire. Endå eit signal om at tidene var i ferd med å snu. Bedrifta produserte lastehandteringssystem og dekksmaskineri til skip i oljemarknaden, vart etablert i 1986 og hadde fram til no lege i Dragsund i Herøy. Men sommaren 2004 flytta bedrifta til Ulstein og skulle halde til i anlegget til Kleven. Bedrifta hadde 40 tilsette og ei omsetning på kring 60 millionar kroner. Bjørn Roppen var dagleg leiar.

Så hadde Ulstein formelt fått sitt første offshore-reiarlag. I mai 2004 heldt Island Offshore Management AS dåpsseremoni i Geirangerfjorden for det som seinare skulle bli rekna som det første skipet i flåten, fleirbruksfartøyet Island Frontier. Reiarlaget heldt til i lokala til Borgstein på Saunes Brygge og hadde fire tilsette i administrasjonen. Håvard Ulstein var dagleg leiar og Jan Rise operasjonsleiar. Så langt var det også tilsett 20 personar til å drive skipet. Som vi veit, skulle Island Offshore vekse kraftig i tida framover mot 2014.

Eit nytt teikn på at det gjekk mot betre tider i industrien, var kontrakten mellom reiarlaget Island Offshore og Ulstein Verft i juli 2004. No skjedde det som mange hadde venta på: Ulstein-familien var igjen samla om eit skipsbyggingsoppdrag for det som skulle bli til Island Patriot. – Både verftet og regionen treng kontraktar og oppdrag no, og vi håper sjølvsagt å tene pengar på båten, uttalte Morten Ulstein i Island Offshore ifølgje lokalavisa. Båten skulle vere klar til levering i april 2005. Forskipet skulle byggast ved avdelinga i Vanylven, akterskipet i Polen, medan utrustninga skulle skje ved Ulstein Verft i Ulsteinvik. Ulstein Verft hadde vore igjennom tøffe prosessar med nedbemanning, og arbeidsstokken var no på 300 tilsette. Den nye kontrakten ville ikkje føre til fleire tilsette, men sikre dei som var der. Det betydde at verftet i periodar måtte basere seg på innleigd arbeidskraft i staden for å tilsette fleire fast. Verftsklubben vurderte rettssak fordi verftet ville nytte innleigd arbeidskraft i staden for å tilsette arbeidarar som hadde blitt oppsagde. Det vart det ikkje noko av.

I løpet av eit par månader hadde Island Offshore sikra arbeid til både Ulstein Verft og Kleven – i tillegg til lokale underleverandørar. Dessutan var reiarlaget i ferd med å tilsetje 110 lokale sjøfolk. Island Offshore var no det nyaste og mestveksande reiarlaget i Noreg. I løpet av dette året hadde selskapet kontrahert seks skip, alle ved norske verft: – Norske verft er dei beste både på kvalitet og leveringstid, slo dagleg leiar Håvard Ulstein fast.

Berre veker seinare presenterte Ulstein Verft ein kontrakt på 650 millionar kroner på eit konstruksjonsfartøy til Solstad med levering i 2006. Samtidig teikna Kleven ein kontrakt på 200 millionar på eit offshorefartøy til Island Offshore. Hjula rulla igjen i den maritime industrien.

Kleven Verft var i oktober 2004 inne i det reinaste kontraktrushet; to offshorefartøy og design av inntil 12 kjemikalietankarar. Ordrereserven passerte no ein halv milliard kroner.

På slutten av 2004 var spådommane og utsiktene for norsk økonomi rosenraude. SSB-direktør Svein Longva meinte det ville bli ein særnorsk vekstperiode fram til 2007; høg forbruksvekst og moderat arbeidsløyse. Høge oljeinvesteringar, låg rente og ein budsjettpolitikk som stimulerte etterspørselen, påskunda denne utviklinga.

Rolls-Royce hadde hatt eit flott andre halvår i 2004 og gått inn kontraktar for om lag to milliardar kroner: – Hausten har vore fantastisk, slo konserndirektør Anders Almestad fast overfor lokalavisa. Kontraktane sikra arbeidsplassane, og av om lag 1600 årsverk hadde bedrifta 1350 tilsette på Sunnmøre.

Hos Rolls-Royce Marine i Ulsteinvik rulla ordrane inn også utover i 2005. I løpet av første halvår hadde selskapet fått kontraktar på utstyr og UT-design til offshore-bransjen for to og ein halv milliard kroner.

Konserndirektør Anders Almestad la ikkje skjul på at våren hadde vore fantastisk, og at 2005 og 2006 skulle bli dei beste åra til no. Bedrifta hadde til juli 2005 teikna 23 nye kontraktar til verft i Noreg og mange andre land i Europa og Asia. I august kom ein ny kjempekontrakt med Solstad til 650 millionar kronar. I november 2005 hadde Rolls-Royce Marine kring 60 skip av UT-design i bygging rundt om i verda.

Den maritime industrien starta altså 2005 slik 2004 slutta. Kleven kunne feire ein kontrakt med Rem Offshore i Fosnavåg, hadde full sysselsetjing og ein ordrereserve på 700 millionar kroner i januar 2005. Ulstein Verft hadde 1,3 milliardar kroner i ordreboka, og konserndirektør Gunvor Ulstein såg for seg to gode år til, minst.

Ordrane heldt fram med å strøyme inn for Kleven Marine òg. I juni 2005 var den samla ordreinngangen komen opp i tre milliardar kroner. Det var oljeboom for fulle segl. I august 2005 kunne Kleven notere seg for den 11. ordren, og den vart igjen gått inn med Rem Maritime i Fosnavåg. No hadde verftet proppfulle ordrebøker, men var snart klare til å ta imot meir. Ein slik gullalder hadde verfta knapt opplevd tidlegare. I oktober 2005 hamna endå eit nytt Rem-skip i porteføljen til Kleven.

Våren 2005 hadde polske arbeidarar for alvor byrja å finne sin plass i skipsindustrien i Ulstein-regionen. I mars dette året arbeidde det 90 leigearbeidarar ved Kleven og Ulstein. Ulstein hadde eit polsk firma med om lag 40 arbeidarar i sving. Ved Kleven vart mykje av stålarbeidet utført av eit polsk selskap med 50 arbeidarar. Denne utviklinga forsterka seg dei næraste åra. Beddingen ved Kleven hadde lege ubrukt sidan 2002. Men våren 2005 vart han teken i bruk igjen. Arbeidet med å setje saman bygg nummer 306 var i sving ved beddingen i mai dette året.

I april 2005 lanserte Ulstein Verft det nye designet sitt, AX 104. Det likna ikkje på andre skip. Framme var skipet runda, og i hekken var det nytt system som skulle gjere det tryggare for dei som arbeidde på dekk. Ulstein Design, Bourbon og Odim hadde skapt ein skipsrevolusjon. Den første kontrakten med AX 104 gjekk til Bourbon Offshore Norway. Direktør for Bourbon var Jostein Sætrenes. Ein sentral aktør for utviklinga av den såkalla X-bowen ved Ulstein Design var Øyvind Gjerde Kamsvåg. Satsinga på design skulle bli ein suksess for Ulsteinkonsernet.

Eitt av dei selskapa som hadde draghjelp av den nye oljedrivne offshore-bølgja i 2005, var ABB Marine i Ulsteinvik. I april 2005 kunne selskapet skilte med 80 millionar kroner i ordrar. ABB heldt til på Stålhaugen på Saunes og hadde 27 tilsette. Men no var selskapet i ferd med å tilsetje fleire, både på sal, service og prosjekt.

Det kom utover i 2005 stadig nye meldingar om ordrar. Eitt av dei raskast veksande offshore-reiarlaga denne tida var Island Offshore. I mai 2005 tinga dei to nye ankerhandteringsfartøy ved Aker Brattvåg, og då ville flåten bli 10 moderne skip. Samtidig teikna Island Offshore ein kontrakt med Statoil på 1,5 milliardar kroner. Kontrakten førte med seg bygging av endå eit nytt skip, Island Wellserver. Fartøyet skulle bli litt større enn Island Frontier – som hadde arbeidd for eit britisk selskap, men som no arbeidde for Norsk Hydro. I desse gode tidene i offshore-næringa tinga Island Offshore stadig fleire skip.

Og konkurrenten Bourbon Offshore tok turen til Ulstein Verft i juli 2005 for å tinge to Ulstein PX 105 med X-bow; prislapp 500 millionar kroner på kvar. Ordrane rann inn, og reserven ved Ulstein Verft var no komen opp i 2,2 milliardar kroner. Men verfta sleit med å huse den innleigde arbeidskrafta. Det var snakk om fleire hundre arbeidstakarar i august 2005. No bygde verfta i Ulstein fleire brakker til leigearbeidarane.

Det vart også mangel på sjøfolk til den veksande offshore-flåten. I 2003 heldt Ulstein-firmaet HRC, som levde av å formidle sjøfolk, seg så vidt flytande. Så kom oppgangen. Hausten 2005 måtte selskapet jobbe knallhardt for å få tak i dei dyktigaste sjøfolka til dei 70 reiarlaga som spurde etter tenestene deira. HRC-eigarane Stig Arve Larsen og Jan Henrik Johansen rekna med ei omsetning på kring 22 millionar i 2005, det doble av året før. No flytta HRC til Hareid og starta avdeling i Bergen.

Det var på denne tida i slutten av april 2005 at Ulstein Verft Eigedom fekk ein rettskraftig dom som gjorde selskapet til eigar av halve industridelen av Boholmen. Dermed starta dei arbeidet med å fylle ut Boholmsundet. Då dokkhallen ved Ulstein Verft vart sprengd ut nokre år tidlegare, vart ein del av massen lagt i haugar like ved brennesentralen. No nytta dei denne massen til å fylle ut. Så skulle Ulstein Elektro flyttast til verftsområdet på Osnes i løpet av 2006, inn i det som hadde vore brennesentralen. I tillegg skulle det setjast opp eit administrasjonsbygg. Hovudbasen for Ulstein Elektro hadde lege i Saunesmarka.

Hausten 2005 var det fem år sidan fire gründerar i Ulsteinvik starta bedrifta Sevi Technics AS. No hadde dei etablert ei bedrift med åtte tilsette, men dei hadde planlagt å auke arbeidsstokken til 12. Selskapet dreiv med hydraulikk og heldt til på Skeide. Av dei fire som starta selskapet, var det tre att, Kjell-Atle Gjøringbø, Joar Sundgot og Kurt Gjerdsbakk. Selskapet hadde ei omsetning på kring 20 millionar kroner i året og var underleverandør til dei store verfta, maritim verksemd elles og offshore.