Næringslivet elles

I april 1995 kom meldinga om at årsmøtet i Ulstein næringslag hadde vedteke å legge ned. Kven skulle no gjennomføre ei samlande marknadsføring av regionsenteret Ulsteinvik? Splitting og usemje var mellom årsakene. Men det skulle ikkje gå lenge før ein ny organisasjon såg dagens lys. Alt i oktober 1995 var arbeidet i gang med å skipe eit nytt lag som forretningane i Ulstein kunne samle seg om. Snart kunne Vikebladet Vestposten fortelje at gruppa som hadde fått i oppdrag å nyskipe næringslaget, kalla inn til møte 15. november for å starte det som skulle heite Ulstein Marknadsforum. Bilhandlar Inge Eidem vart den første leiaren av forumet – som no skulle ta til med jobben med å demme opp for lekkasjen til Moa.

Det hadde lenge stått strid omkring forretninga Video Vest i Ulsteinvik. Det enda med at tre av dei tilsette gjekk til streik på grunn av lønnsvilkåra. Konflikten var fastlåst og fekk stor merksemd i lokalvisa. Midt i mai 1995 kom mottrekket til eigar Runar Larsen: Han la ned kiosken: – Vi hadde tre att i Ulsteinvik. Då vart det for vanskeleg å få vaktene til å gå saman. I tillegg vart det uhaldbart med ein slik konflikt på ein liten plass der alle kjenner alle, kommenterte Larsen. Men det oppstod snart ein nye kiosk i Ulsteinvik i kjølvatnet av denne nedlegginga.

I starten av juli 1995 kom meldinga om at Video Vest skulle vere leverandør til den nye videokiosken i Skeide-bygget i Ulsteinvik sentrum. Kiosken skulle heite Centrumskiosken AS, halde til i lokala der Video Vest hadde halde til, og drivast av dei to tidlegare Video Vest-tilsette som ikkje hadde streika. Eigarar og drivarar av den nye kiosken var Janne Helen Holstad Ramstad og Bergljot Hellevik. Kiosken opna i oktober 1995.

Rema 1000 gjekk i juni 1995 inn ein avtale med Terje Johannessen om å leige 1000 kvadratmeter butikklokale i forretningsgarden hans i Ulsteinvik. Dette førte til at Rema fekk fire gonger så stort butikkareal som butikken hadde hatt. Planen var at den nye butikken skulle opne til jul. Innehavar Norunn Rognes hadde for lengst registrert eit behov for større plass. I augneblinken hadde ho 250 kvadratmeter til rådvelde. Dette var stort då butikken flytta til Ulsteinvik i 1984.

I juli 1995 kunne lokalavisa melde at Alcatel etablerte seg i Ulsteinvik frå 1. september. Selskapet kom til å bli den første elektrogrossisten og telematikkleverandøren i regionen. Selskapet hadde gått inn ein leigeavtale med Ulstein Energi AS, som det kommunale elverket heitte etter at det hadde blitt AS, om å ta over lagerplass og dellager verdt kring to millionar kroner. Alcatel var ei landsomfattande elektrogrossist-kjede.

UFAS Eigedom AS kjøpte i august 1995 Skeide Mek. Fabrikker på Skeide. Med det sikra UFAS seg tilgang til gode lokale for montering av nye fartøy og til service på båtar som var leverte før. Tidlegare var dette tenester som UFAS hadde kjøpt hos andre selskap. No vart det nytilsettingar i UFAS, og målet til dagleg leiar Kåre Hatløy var at det framleis skulle drivast industri på Skeide. Det var også målet til Astrid Urvik som representerte Skeide-familien i samband med salet.

Vikebladet Vestposten sende i starten på september 1995 ut den første avisa frå nye lokale i Sjøgata 29 i Ulsteinvik sentrum. Avisa kjøpte hausten 1994 andre etasje i det tidlegare Flø & Flø-bygget, målarforretninga som hadde gått konkurs. Så starta arbeidet med å byggje eigen inngang med trapp og heis, i tillegg til at lokala vart totalrenoverte og lagt til rette for avisdrift. Avisa hadde halde til i Cubus-bygget, men vakse ut av romma der. No ville avisa også by lesarane på fargebilete på nokre sider.

Hausten 1995 opna avismannen, historikaren og fotoentusiasten Johan Ottesen sitt eige fotoarkiv i eit nybygg på eigedommen sin på Osnes. Han hadde alt ei stor samling med film og bilete, og hadde i fleire år skrive historiske bøker og artiklar. No satsa han på å leve av fotoarkivet i tillegg til å jobbe med bøker og frilansartiklar.

I ein stor reportasje i Vikebladet Vestposten i slutten av november 1995 viste Gunnar Garshol og medarbeidarar i travelt arbeid med å skape fåre- og svinemòr til kundane sine før jul. Garshols Mathus i Kyrkjegata i Ulsteinvik hadde forsynt folk i regionen med julemat i 39 år. Men når nyttårsklokkene kimar, og 1995 blir til 1996, går den tradisjonsrike kjøtbutikken over i historia. Sjølv hadde Gunnar Garshol fylt 69 år og hadde funne tida inne for å slutte. Han hadde hatt kona Judith ved sida si i butikken opp gjennom åra.

I mars 1996 presenterte Vikebladet Vestposten det mest tradisjonsrike bakeriet i Ulstein i ein reportasje over to sider: – Når bakarane hos Josef Ulfstein Eftf. AS eltar brøddeig, knar bollar og kjevlar ut wienerbrød, har dei lange tradisjonar å ta vare på. Jan og Reidar Ulfstein var fjerde generasjon bakarar i familien Ulfstein. Starten kan sporast tilbake til 1864, då oldefar deira, Rasmus Ulfstein, starta bakeri i det vesle raude huset rett bortanfor bakeriet på Geileneset i Ulsteinvik sentrum. I 1996 er det altså brørne Jan og Reidar som rår grunnen, men sjølv om faren Josef for lengst er pensjonist, er både han og kona Anna på plass i bakeriet kvar dag. Dagleg bakar gjengen mellom 800 og 1500 brød, heitte det i reportasjen. Bakeriet hadde enno nokre gode år igjen, før nedturen kom i konkurranse med bakeria som fekk levere til daglegvarekjedene.

Då turistsesongen starta ved Flø Feriesenter i 1996, stod der to nye hytter klare til bruk. Alt same dagen som dei var ferdige, tok tyske turistar dei i bruk. Flø Feriesenter AS vart etablert i 1990, og med den siste utvidinga disponerte senteret åtte hytter, alle med panoramautsikt til havet og med ei lita sandstrand rett nedanfor. Feriesenteret hadde stadig meir pågang, ikkje minst av tyske turisar, og dette var grunnen til utvidinga. Kvar av hyttene kunne ta sju personar. Bak feriesenteret stod det sju eigarar, alle budde på Flø. Eldar Stein Flø var dagleg leiar. I sommarhalvåret tilsette dei tre jenter til å arbeide på senteret, i tillegg gjekk eigarane kvar si veke som bakvakt.

Det skjedde andre viktige ting i reiselivsbransjen i 1996: Ulstein Hotell, som no kalla seg Inter Nor Ulstein Hotell, opna i starten av september eit tilbygg på 1000 kvadratmeter. Først og fremst romma nybygget kurs- og konferansesal, men i tillegg fekk hotellet ny inngang og ein stor resepsjon. På slutten av året kunne hotelldirektør Terje Høybakk konkludere med at utvidinga av hotellet hadde gitt resultat. Hotellet opplevde både rekordomsetning og godt belegg på romma. Den delen av nybygget som hadde fått den aller beste mottakinga, var amfiet. Det eigna seg godt til konferansesal og ulike arrangement.

Alt i april 1997 kunne Ulstein Hotell kalle seg Quality Ulstein Hotell etter at hotellet hadde blitt medlem i ei anna kjede. Choice-kjeda hadde kjøpt opp Inter Nor.

To av Kleven-brørne, Magnar og Asbjørn Kleven, fekk sommaren 1996 eit oppslag i Dagens Næringsliv. Avisa slo fast at dei to hadde gjort eit kupp då dei hausten 1993 vart medeigarar i fabrikkskipet Tampen på Hareid. Båten vart bygd på Kleven på 1980-talet, men hadde slite i konkurranse med ein veksande norsk fiskeflåte. Ei stund fiska Tampen ved New Zealand; fisket var bra, men det kosta å frakte båten til og frå, og rett som det var fekk dei vanskar med levering av fisken. I 1993 trong Tampen tilførsel av kapital for å kunne drive det vidare, og dei to Kleven-brørne ville hjelpe. Men no i 1996 ville reriarlaget selje Tampen, og det viste seg at verdien hadde stige med 35 millionar kroner i verdi på to år. I april 1996 kjøpte eit reiarlag i Austevoll Tampen for 110 millionar kroner, dermed vart gevinsten på dei tidlegare eigarane 35 millionar kroner, ifølgje Dagens Næringsliv. Med dette var den nest siste av dei havgåande fiskebåtane selde frå Hareid; den siste, Flømann, vart seld i 1998. Hareid var midt på 1950-talet Noregs største fiskerikommune med 34 havgåande fartøy på det meste. Så svikta silda og nedgangen byrja.

I starten på oktober 1996 gjekk Kjell Garnes av som banksjef i Sparebanken Møre i Ulsteinvik og overlét roret til Stig Brautaset. Då hadde Garnes arbeidd i banken i 35 år, dei siste 27 som banksjef. Banken hadde hatt sterk vekst og lite tap i høve til andre avdelingar, og hadde vore med på ei eventyrleg utvikling både av banken og lokalsamfunnet. Alt i februar 1997 kunne banksjef Brautaset presentere ei næringslivsavdeling i banken, samtidig som lokala i Ulsteinvik var utvida med ein etasje. Stig Brautaset titulerte seg som regionbanksjef. Sparebanken Møre var den største næringslivsbanken i fylket.

I mars 1997 var Kredittkassen Ulsteinvik klar med internettenestene sine. Etter månader med utviklingsarbeid presenterte banken det som skulle vere eit trygt system. For eit mindre abonnementsbeløp kunne kundane til banken betale rekningar til alle innanlandske bankkonti.

Vestre Sunnmøre Samvirkelag hadde store planar for utviklinga i Ulsteinvik. I november 1996 kunngjorde disponent Per Arne Gjerdsbakk at dei ville investere 40 millionar kroner i eit Mega-kjøpesenter som skulle vere det største i sitt slag mellom Moa og Bergen. Planen var å reise senteret på nabotomta til Mega i Ulsteinvik, den såkalla Skeide-tomta. Dette var eit frampeik mot det som etter kvart skulle bli Blåhuset nokre år seinare.

Våren 1997 etablerte lågprisbutikken Nille seg i Ulsteinvik. Dei skulle halde til i lokala ved sida av apoteket ved Bjørndalsvegen. Den 15 år gamle kjeda hadde på dette tidspunktet 135 butikkar rundt om i landet.

Vinteren 1997 starta Viketrykk AS å byggje eige trykkerilokale i Saunesmarka. Bedrifta hadde halde til i Ulsteinvik sentrum, men lokala hadde blitt for tronge: – Det skal bli fint å få god plass. Sjølv om vi får lengre avstand til kundane våre i sentrum, trur vi ikkje det vil bety noko. Dessutan får vi ei meir strategisk plassering til kundar andre stader, meinte dagleg leiar Roar Øvrebøe i intervju med lokalavisa. Det var Vest Bygg As som hadde det totale entreprenør-oppdraget på bygget. Same firmaet hadde ansvaret for bygget til Ulstein produksjon på nabotomta. Alt i juli same året kunne Viketrykk ta i bruk dei nye lokala. Bedrifta hadde no sju tilsette.