Coop med byggjemelding, fri handel i Saunesmarka

Vestre Sunnmøre Samvirkelag leverte i oktober 2000 inn byggjemeldinga på det nye varehuset i Ulsteinvik sentrum. Målet var då å få det gamle Skeide-bygget rive i løpet av desember. Det var Sporstøl AS som hadde teikna varehuset – som ei stund seinare i prosessen skulle bli Blåhuset.

Faksimile Vikebladet.

Dagbok frå aprildagane 1940

Olav Osnes vart fødd 10.07.1916 oppe i Gjerda i Ulsteinvik sentrum. Før krigen var han politikonstabel i Østerdalen og seinare i Volda. I årets utgåve av Levd Liv presenterer me dagbladnotata som Olav Osnes skreiv ned under felttoget i Gudbrandsdalen i aprildagane i 1940.

Etter felttoget i aprildagane vart Olav Osnes politimann. På oppdrag frå milorgsjefen i Ålesund, politimann Sigurd Refsnes, organiserte han heimestyrkar i Ulstein, Brandal og Larsnes. Han vart seinare områdesjef for HS Ytre Søre Sunnmøre. (Biletet er henta frå boka Lagunen og Stormen av Ragnar Ulstein).

Dagbok frå Grini 19.06.41 – 11.03.42

I Ragnar Ulstein si bok «Lagunen og stormen, Ulstein – bygd i Europa 1940-1945 skriv han mellom anna:

«Kampen mot englandsfarten var ei prioritert sak for Gestapomenn langs vestlandskysten.

Dette bildet er teke i 1975/76.

Debatt om avkristning og moral

Kristenfolket følte seg truga i tida rett etter krigen. Under ein fest på Hareidlandet i 1946 talte prost Tjensvoll. Han kom inn på den ideologiske kampen han syntest å registrere i tida, og kristendomens posisjon:

Ein månad seinare er det sokneprest Sverre Nilsen i Ulstein som rykkjer ut og skriv i Vikebladet om Folkebrevet og underskriftsaksjonen.

Debatten skyt fart

Så skaut debatten i lokalavisa fart. Tor Meinseth gir i eit intervju uttrykk for at Trekantsaka er den viktigaste saka på 50 år. Trond Berg stiller spørsmålet: Kva annan kommune kan stå med eit nytt, nesten gjeldfritt kulturhus? Då intensjonsavtalen kom til kommunestyret 26. juni 2003, svarte ei delt forsamling ja til å gå vidare. Heile 10 av dei 25 stemte imot. Den mest klare på neisida var Knut Erik Engh: – Det overraskar meg at oppegåande politikarar svelgjer dette forslaget rått (..). Dette er eit døme på at politikarane er meir interesserte i å skaffe seg eit monument for ettertida, enn å skaffe innbyggjarane eit godt tenestetilbod, hevda Engh ifølgje Sunnmørsposten.

Hannelore Måseide vert første kvinnelege ordførar i Ulstein.

Dei gyldne 1960-åra

Det internasjonale biletet som rammar inn 1960-talet, er prega av kald krig og frykt for atomkrig. Sovjetrussarane går inn i 10-året med eit forsprang med omsyn til romfart; Gagarin blir første menneske i verdsrommet då han blir send i veg 12. april 1961. Men amerikanarane vinn kappløpet mot månen: Den 20. juli 1969 gjekk mennesket for første gong på månen. Mellom merkesteinane elles er drapet på president Kennedy, opptrappinga av Vietnam-krigen og ungdomsopprøret i 1968. Det siste førte til radikalisering også lokalt, men kanskje for alvor først etter 1970.

Dei liturgiske fargane

Vi kan lettast forklare det vanskelege ordet liturgi med omgrepet orden. Gudstenesta har ei fast liturgi – orden – der lekk for lekk knyter seg til kvarandre i bøner, skriftlesing, song og preike. Kyrkjeåret, som tek til med 1. sundag i advent (ca. 4 veker før jul), har sitt faste innhald frå tid til tid. IKO sin plansje: «Kirkeårets kalender» gjev ei god innføring om inndelinga av hovudbolkane, advent, Kristi openberring, faste, tida etter påske til pinse (festhalvåret) og etter prinse trieningstida (det festlause halvåret).

Framsidebilde.

Dei siste åra og situasjonen i dag

I september 2002 er det ny visitas med biskop Odd Bondevik. Visitasmeldinga startar med å vise til at prestegjeldet har lange tradisjonar når det gjeld positive og byggjande aktivitetar, ikkje minst gjeld det idrett, musikk og kor.

Ulstein kyrkje har høg gudstenestedeltaking og mange som aktiv deltek under gudstenestene. Foto: Svein Arne Orvik.

Dei største elevane eingong seint på 30-talet

For folk som vaks opp etter krigen kan det sjå ut som dette er eit bilete av folk som er vaksne, men med unntak av lærarane er dei eldste nok berre 14 år. Fram til rundt 1970 var det to læreplanar for barneskulen i Norge: Desse fekk undervisning etter Læreplan for landsfolkeskulen. I planen var det ikkje krav om verken gymnastikksal eller skulekjøkken. Derimot skulle jentene ha «Handgjerning» og gutane sløyd. Borna gjekk på skule annankvar dag. Lærarane hadde seks dagars veke.

Slik låg skulen til, over vegen for Bedehuset, som står der enno. Foto: Olaf Storegjerde.

Den første faste skulen

Det nye skulelova som vart vedteken av Stortinget i 1827 stilte opp ei rekkje minimumskrav for skulen. Eit av krava var at det skulle vere minst ein «fast» skule i kvart prestegjeld anten i eigne skulebygg eller i leigde lokale. Kyrkjesongaren (klokkaren) skulle vere lærar i den faste skulen. Skulestellet skulle styrast av ein lokal skulekommisjon med prosten (dersom han var tilstades) eller presten som formann.

Det første skulehuset på Sunnmørsbygdene kan ha sett ut omtrent slik. (Teikning: Jarle Osnes, Vikebladet)

Den første idretten i Ulstein

– Julius Ulstein; litt om idretten i din ungdom fram til Hødd vart skipa. Du er 92 år no og kan fortelje korleis det var.

Slik startar eit unikt bandopptak som Hans Gisle Holstad tok opp med Julius Ulstein i 1977. Julius Ulstein var fødd i 1885 og var svært idretts- interessert heile livet. Han vart 102 år gamal. Her har vi redigert det som kom fram i samtalen om idretten i Ulstein i tida fram til Hødd vart skipa:

Julius Ulstein var fødd i 1885. Artikkelen er eit bandopptak med Julius Ulstein frå 1977, og stod på trykk i Vikebladet / Vestposten 9. januar 1990.

Den gamle kyrkjegardsmuren

I vår tid susar me framom kyrkjestaden med bilane utan å leggje merke til meir enn at her er ein svær steingard. Me burde ta oss tid til å stogge. Steingarden og jordstykket innfor gøymer på så mange minne. Noko kan me vite, men mykje og det meste vil alltid vere ein løyndom.

Ulstein kyrkje 1100-1200.

Den gamle kyrkjestaden

Nokre kilometer utom Ulsteinvik ligg garden Ulstein, som heile heradet har fått namn etter. Her har vare hovdingsæte og storfolk har budd her i eldre tider. Garden Ulstein vart ein samlingsstad for folket som budde langs strendene og på dei næraste øyane.

Steinkyrkja på Ulstein.

Den maritime industrien i 2019 og litt utover

Ei nyheit som fekk merksemd i midten av januar 2019, var lagnaden til Kongsberg Evotec. Tysdag 15. januar sende Kongsberg Gruppen ut ei pressemelding der dei fortalde at dei hadde selt Kongsberg Evotec til investeringsselskapet Rome AS, kontrollert av ulsteiningen Jogeir Romestrand. Med dette var han tilbake i den maritime utstyrsbransjen etter nokre år med andre aktivitetar. Det høyrer med til historia at Romestrand var mellom aksjonærane i det som tidlegare heitte Evotec, som vart kjøpt av Kongsberg i 2011. No ville bedrifta, med kring 50 tilsette, få tilbake det gamle namnet sitt, Evotec. Kongsberg tok formelt over Rolls-Royce Commercal Marine i april 2019. Kjøpet førte nokså raskt til at Kongsberg Gruppen kutta 260 stillingar. Dette og ein del andre tiltak skulle spare konsernet for kring 200 millionar i året, og innan 2022 skulle innsparingane kome opp i 500 millionar i året. Om lag 100 av dei 260 jobbane vart kutta i Noreg.

Mot slutten av 2018 byrja Color Hybrid å ruve ved Ulstein Verft. Over 40 meter av det største plug-in hybridskipet i verda stakk ut frå den store høghallen. Prosjektet sysselsette heile 800 menneske. Samtidig, i starten av mars 2019, kunne Ulstein kunngjere at dei skulle byggje endå eit polarskip til Lindblad Expedition Holdings.

Den maritime næringa

I starten av juli 2014 kom meldinga om at Rolls-Royce Marine skulle kutte 350 stillingar, denne gongen leiarar og mellomleiarar. Då hadde bedrifta alt sagt opp ein del produksjonsarbeidarar. Marknaden var særs krevjande. Redaktør Anne Gry Eilertsen skreiv i leiaren sin 23. mai 2015: – Nesten dagleg kjem det meldingar om at maritim næring slit. Rolls-Royce skal før året er omme kutte over 300 stillingar, 40 norske skip ligg i opplag, mellom desse skip frå både Ulsteinvik og Fosnavåg. Konsekvensen er permitteringar og oppseiingar. Mykje tyder på at det vil kome fleire slike meldingar. For dei som brått står utan arbeid, er situasjonen dramatisk. Ikkje minst for dei som er i etableringsfasen og sit med store huslån.

I slutten av august 2015 sjøsette Ulstein Verft giganten Island Venture, eit skip tinga av Island Offshore og det USA-baserte Edison Chouest Offshore. Dette var det største skipet Ulstein hadde bygd nokon gong, 160 meter langt og 30 meter breitt – og 8000 tonn.

Den maritime næringa

Sidan starten av april 2004 hadde reiarlaget Island Offshore i Ulsteinvik nærast i det stille rusta seg opp til å bli verdsleiande innan brønnvedlikehald med skip som var klassifiserte som flytande riggar. Men sjølv om brønnvedlikehald hadde stor merksemd, la dei like stor vekt på dei andre avsnitta i reiarlaget.

Ulstein mannskor som feira 125 år kora til Sissel Kyrkjebø.

Den maritime næringa frå 2017 og ut perioden

Det var tunge tider og mange hadde mist arbeidet. Men innimellom kom det oppmuntrande meldingar. I januar 2017 hadde Ulstein Verft sikra seg kontraktar på levering av to nye skip til ein samla verdi på 1,5 milliardar kroner. Det gjorde at mange av dei om lag 200 permitterte kom i arbeid igjen. Kontraktane gjaldt bygging av eit offshore vindfartøy og ei hybridferje til Color Line. På det meste var også 40 av 47 ingeniørar ved Ulstein Verft permitterte. No fekk alle jobb igjen.

Laurdag 2. september 2017 markerte Ulstein Group 100-årsjubileum med konsert i dokkhallen på Osnes. Sjølv om tidene var tøffe for den maritime næringa, var toppleiarane Gunvor og Tore Ulstein klare på at dei såg på Ulstein som ein vital 100-åring. På scena står Ulstein mannskor.

Den miste jolegleda

Bondeguten er det handskrivne bladet til Ulstein KFUK- KFUM. Tradisjonen har vore halde i hevd heilt fram til våre dagar. Innhaldet har endra seg frå sterkt forkynnande tekster til meir allmennelige tekster. Det hanskrive bladet blei som oftast lest opp ved den årlege julefesten på Fredheim. Bilete til venstre syner Bondeguten for perioden 1914 til 1927. Fortellinga er henta frå bladet og attgitt i original tekst.

Bondeguten er det handskrivne bladet til Ulstein KFUK- KFUM. Tradisjonen har vore halde i hevd heilt fram til våre dagar. Innhaldet har endra seg frå sterkt forkynnande tekster til meir allmennelige tekster. Det hanskrive bladet blei som oftast lest opp ved den årlege julefesten på Fredheim. Biletet syner Bondeguten for perioden 1914 til 1927. Fortellinga er henta frå bladet og attgitt i original tekst.