Kommunikasjonar og vatn

I starten av september 1989 starta Sørøybuss eit nytt samband til Bergen. Med den nye 48-seters turbussen sin køyrde dei ruta Hareid-Ulsteinvik-Selje på tre timar. Derifrå kunne dei reisande ta ein av hurtigbåtane Fjordprins eller Sognekongen til Bergen, ein båttur på fem timar.

Sørøybuss AS.

Kommunikasjonar, kommuneval med meir

I november 1936 hadde endeleg Eiksund fått vegsamband med Ulstein i det Håheimsvegen var gjennombroten og knytt saman med gamlevegen på Eiksund-sida. Dermed hadde Ulstein kommune gjennomført det som kom på seg. Men vegen i sjølve Eiksund var så dårleg at han ikkje ville tole mykje trafikk. Han måtte såleis utbetrast. På dette tidspunktet var Eiksund ein del av Herøy kommune. Og folket der var nøgde med det.

Julius Ulstein bygde Sjøborg i 1917-1918. I Sjøborg var det innreidd både kommunestyresal og fleire kommunale kontor som var i bruk fram til det nye rådhuset stod ferdig.

Kommunikasjonar, MRF i utvikling og konkurranse

Då samferdselskomitéen på Stortinget kom på vitjing til Ulsteinvik i 1996, var bodskapen frå MRF-styreleiar Einar Holm klar: Han var uroa over at ferjeflåten i fylket ikkje hadde halde tritt med trafikkutviklinga. Han peikte på at gjennomsnittsalderen på ferjene no var over 20 år. Han poengterte også at trafikkveksten mellom Hareid og Sulesund gjorde krav på nattferjer. Dette måtte kome fram i statsbudsjettet for 1997.

Hurtigbåt og ferje på Hareid.

Kommunikasjonar, post og trafikk

Våren 1950 var arbeidet med den nye Dragsundbrua i full gang. Målet var å få brua ferdig ut på sommaren 1951. På Dragsund-sida hadde arbeidet med tilkomstvegen kome langt, og på Garnes-sida var dei våren 1950 i full gang med å arbeide opp ny veg nedover til bruspennet. I 1952 vart eit bergensfirma engasjert for å stå for reisinga av brua, som skulle byggjast i betong. I slutten av januar 1953 var brua støypt ferdig. Ho vart ikkje opna for trafikk før ut i februar. Det skulle mellom anna monterast rekkverk.

Våren 1950 var arbeidet med den nye Dragsundbrua i full gang.

Konfirmasjonen og kristendomsskulen

Kyrkja kravde allereie på 1100-talet at borna skulle kunne dei kristne grunnsanningane utaboks. «Pen­sum» den gongen var Credo, Pater Noster og Ave Maria – trusvedkjenninga, Fader Vår og Maria-verset – og det var foreldre og fadderar som hadde ansvaret for opplæringa. Etter at borna var 7 år gamle, måtte dei møte til skriftemål ein gong i året, og då kunne prestane kontrollere kristendomskunnskapane.

Kongen sel kyrkja vår

Den store Nordiske ufreden var slutt kring 1729. Statskassa var tom og kongen sine rådgjevarar fann å selje kyrkjene. I eine valdstida rekne kongen med at kyrkjene var hans eigedom. Sunnmørskyrkjene vart selde på ein auksjon i Borgund i 1723.

Ulstein kyrkje 1100-1200.

Konrad Simonnes

Konrad Simonnes var fødd og oppvaksen i Basseneset på Kvamsøya. Foreldra var Iver Simonnes og Vendel Kvamme. Dei tok etternamnet Vestnes, som er gardsnamnet til bnr. 14 i Basseneset. Konrad ville halde på det tidlegare etternamnet til faren, og nytta såleis Simonnes som etternamn. Dei andre søskena nytta etternamnet Vestnes.

Konsertarrangørar

Frå skrivepunktet er det 30 år sidan no: Ut av det aktive og kreative KFUM/K-miljøet i Ulsteinvik voks det på 1980-talet fram ein gjeng ungdommar med entusiasme, pågangsmot og evne til å tenkje stort. Dei hadde trua si i botnen, brann for song og musikk og gjekk gjerne i forbøn for konsertprosjekt som meir sindige folk i lokalmiljøet såg på som hasardiøse. Eitt av mange høgdepunkt var då den unge Sissel Kyrkjebø samla 1700 i Ulsteinhallen i november 1986.

Den kanskje best «tima» konserten for Sponders var då den framstormande Sissel Kyrkjebø song i Ulsteinhallen 8. november 1986. Publikum strøymde til og heile 1700 møtte til konsert. Jan Åge Fjørtoft var kveldens konferansier, scenevand då som no. Sissel tok naturlegvis publikum med storm.

Konsertarrangørar

Frå skrivepunktet er det 30 år sidan no: Ut av det aktive og kreative KFUM/K-miljøet i Ulsteinvik voks det på 1980-talet fram ein gjeng ungdommar med entusiasme, pågangsmot og evne til å tenkje stort. Dei hadde trua si i botnen, brann for song og musikk og gjekk gjerne i forbøn for konsertprosjekt som meir sindige folk i lokalmiljøet såg på som hasardiøse.

Sponders.

Kor gammal kyrkja kunne vere

Dei tilhogne marmorsteinane har høyrt til dør- og vindauge-opningar. Set ein mange nok saman, lagar dei ein halvrunding.

Den gamle kyrkjestaden på Ulstein.

Koret

Koret er penaste romet i ei kyrkje. Her ifrå lyder Guds ord, her vert truvedkjenninga sagt fram og bøner borne til Gud. I koret – ved altarringen – tek Jesu vener i mot nattverden, konfirmantar og brurfolk får si velsigning, og ved døypefonten vert borna kristna.

Framsidebilde.

Korkplater – ein brann­farleg produksjon

Møre korkfabrikk AS, eller i daglegtale berre Korken, vart skipa i 1937. Fabrikasjonen var ekspanderte korkplater og ekspandert granulert kork til isolering av alle slags husbygg, kjøleanlegg og fryseri.

Etter brannen i 1937 kjøpte Vilhelm Ringstad «Hadarøybuda», som stod i Dimnasund, og sette ho oppatt på Strandabøen. Her vart ho nytta til korkfabrikk i nokre år på same stad som den første korkfabrikken hadde stått.

Korleis forma var

Om det har vore fleire meiningar. Ei tid såg det ut til at dei som meinte at kor og skip var jambreie, hadde rett. Andre meinte at ho hadde eit særskilt og smalare kor. Under utgravinga kom dei gram på nokre murblokkar og den særaustre hjørnesteinen til skipet som gjorde grunnforma klar.

Steinkyrkja på Ulstein.

Korportalen

Denne er samansett av ein stor romersk boge i midten og to mindre på kvar side. Frå der den store og dei to små bogane møtest, skulle gå søyler ned til golvet.

Ulstein kyrkje 1100-1200.

Krig, kyrkjekamp og kamp for kristne verdiar, nye arbeidsformer og kyrkjejubileum

Vinteren 1939 var det krigsfrykt i Europa. I oktober hadde Hitler okkupert tjekkoslovakisk Sudetenland, og i mars 1939 okkuperte han Praha. Austerrike vart okkupert i 1938.

Der naziprestar vart tilsette, var kyrkjene tomme, og dei måtte sjå i auga at dei her stod overfor krefter som dei ikkje rådde med. Ulstein sokneråd, presten og kyrkjelyden hadde synt eit mot og ei handlekraft som etterslekta har grunn til å ha den største vørdnad for, konkluderer Peder Fritz Waage. Fotograf ukjend.

Krigen og freden i Ulstein

Ragnar Ulstein var første mann heim av dei ulsteiningane som hadde vore borte under krigen. Våren var still og vakker då bilen svinga opp gardsvegen og inn i tunet der mora og faren stod. Trykte handa deira utan å få fram eit ord, steig i ørske opp steintrappa og inn i stova. Alt var kjent, alt var godt.

På bilde ser vi Ragnar Ulstein tale i Volleskogen for Ulsteinfolket på 17.mai 1945.

Krigen og fredsdagane i Ulstein

Om morgonen tysdag 8. mai 1945 kunne folket i Ulstein høyre kyrkjeklokkene kime. Frigjeringsfesten var i gang. Om kvelden strøymde bygdefolket til Ulsteinkyrkja til fredsgudsteneste. Mannskor og blandakor song, Musikklaget Ulf spelte.

Heimestyrkane i Ulstein marsjerer i spissen for 17. mai-toget i 1945. Kyrkjegardsmuren og Ulstein kyrkje t.h. (Frå boka Lagunen og stormen).

Krigsfrykt og rasjonering

I november 1938 blir det kjent at sokneprest Otto Holmås igjen har søkt seg bort og truleg vil få kallet i Radøy. Samtidig køyrer dei ein møteserie med god oppslutning. Etter den tredje møtekvelden skriv ei mor ei takk gjennom lokalavisa til presten. Kanskje håpte ho han ville ombestemme seg å bli: – Eg har slik hug til å takke presten vår for alt han gjer for oss! Så pliktoppfyllande som han er, så prøver han å gi oss det beste han veit. Frå hans store, rike sjel strøymer hans forklaring av Bibelen mot oss, og Guds nåde. Holmås er den fødde førar, og han leier i sanning ungdommen «på dine vegar».

Dette fotoet tok Olav Osnes då han var heime i gravferda til broren Sverre i 1941. Gardsbruket midt på biletet er “oppe i Gjerda”, heimen til Olav Osnes.

Krigsminne

Eg skal her prøve å skrive ned noko av det eg kan hugse frå då krigen braut ut i 1940, og då tyskarane gjekk til angrep på Norge den 9 april 1940. Eg var då vel 11 år. Far, som hadde høyrt nyheitene på radio, kom og fortalte at no var det krig i Norge, vi ungane vart redde og grunda mykje på kor det skulle gå med oss.

Lidvar Åheim utanfor ein av bunkarane på Garnes.

Krigsminne

Det er i år 80 år sidan Noreg vart invadert av Tyskland 9. april 1940, og det er 75 år sidan frigjeringa 8. mai 1945. Levd Liv, som er årsskriftet til Ulstein Historielag, har opp gjennom åra hatt mange artiklar med lokalt tilsnitt der siste verdskrigen har vore tema. I Levd Liv 2016 kom dagboknotata til Olav Osnes frå aprildagane i 1940 på trykk. I år vil me presentere opplevingane Olav Osnes hadde etter å ha blitt arrestert av Gestapo i desember 1941 og frakta til Vollan kretsfengsel i Trondheim.

Etter felttoget i aprildagane vart Olav Osnes politimann. På oppdrag frå milorg- sjefen i Ålesund, politimann Sigurd Refsnes, organiserte han heimestyrkar i Ulstein, Brandal og Larsnes. Han vart seinare områdesjef for HS Ytre Søre Sunnmøre. (Biletet er henta frå boka Lagunen og Stormen av Ragnar Ulstein).