På Vestlandet er det, mig bekjent, fremdeles bare på ganske få steder fortatt skolebarnsundersøkelser: distriktslæge Søylands fra Hen i Romsdal i 1926 og G. Hertzbergs fra Dale i Bruvik i 1927 er hvad jeg kjenner publisert hittil. Dog skal der visstnok være foretatt skolebarnsundersøkelse av distriktslæge Tornøe, Tingvoll i Nordmør; dernest vet jeg at der flere steder på Møre planlegges utført skolebarnsundersøkelser i nærmeste fremtid; allikevel ligger i så henseende Vestlandet langt akterut i forhold til Østlandet, og muligens kunde derfor en omtale av resultatene fra en skolebarnsundersøkelse på Søndmør være av interesse.
I tiden juli til oktober 1928 undersøkte jeg samtlige skolebarn i Ulstein kommune, Søndmør, ialt 375 barn – 189 gutter og 186 piker. Støtet til planens optagelse og utarbeidelse kom fra lærerhold, saken fant gledeligvis varm tilslutning fra alle hold blandt foreldrene og blev yderligere forberedt gjennem foredrag foranstaltet av Sanitetsforeningen.
Selv fant jeg en skolebarns-undersøkelse for tiden særdeles ønskelig, da distriktet de siste år syntes hjemsøkt av uvanlig mange nye tuberkulosetilfelle; envidere var barnene i den største skolekrets (Skjeide krets med 222 barn) henvist til skolelokaliteter som skolehygienisk var meget lite tilfredsstillende. Disse faktorer sammen med den økonomisk vanskelige stilling for tiden blandt den overveiende fiskeridrivende befolkning kunde man jo vente kanskje vilde gi sig uttrykk i resultatene av en slik undersøkelse.
Kommunen så seg ikke utvei til å bekoste undersøkelsen, økonomisk blev saken imidlertid løst ved bidrag fra Nasjonalforeningen mot tuberkulose, samt ved frivillige bidrag fra endel foreldre – i forhold til antallet av deres barn på skolen og den fastsatte godtgjørelse til lægen pr. barn. Sanitetsforeningen dekket det resterende beløp. De 375 barn var fordelt på 6 skolekretser, den største krets med 222 barn, som alle undersøktes i skoleferien og på distriktslægens kontor, hvorved bortfalt kost- og skyssgodtgjørelse for undersøkelsen av den største kontingent av barnene.
Vekten – en decimalbrovekt – blev velvilligst utlånt av en av stedets handelsmenn; et fullt tjenlig transportabelt måleapparat kombinert med dr. C. Schiøtz`s høide-vekttabell blev forferdiget av undertegnede. Til assistanse tjente dels lærerne, dels menighetssøsteren samt en tilstedeværende medisinsk student. Undersøkelsen foretokes efter de vanlige fra autorativt hold utarbeidede direktiver, spørreskjema var i god tid distribuert gratis gjennom postvesenet og blev gjennomgående meget samvittighetsfullt utfylt; en god støtte ved undersøkelsen var ennvidere det gode fremmøte av pårørende sammen med barnene.
Ved synsundersøkelsen bruktes for nybegynderne Heimanns håndprøve, som i tvilstilfelle supplertes med Snellens tavle, for de øvrige barn bruktes bare denne siste. For effektivitetens skyld og for å forringe muligheten av at behandlingen bare skulle løpe ut i gode råd og papirbestemmelser, blev alle utvilsomt ufordelaktige tenner ekstrahert (trukket) på stående fot i tilslutning til undersøkelsen. Diagnosen adenoider (falske mandler) søktes mest mulig verifisert ved palpasjon. Beklageligvis er Pirquet`s reaksjon i det hele tatt ikke utført.
Av resultatene fra det samlede materiale skal nevnes:
137 barn – altså vel 1/3 – fikk NB på sitt helsekort, idet deres status gav grunn for å anmerke ett eller annet; dette forhold stemmer godt med Søylands resultat fra Hen i Romsdal (32 pct.) og Ustvedts fra Tromsøen i Norland (ca. 1/3), mens G. Hertzberg i Dale fant ca. det dobbelte.
83 barn (22 pct.) var betydelig undervektige (under minimalvekt efter Schiøtz tabell), 86 barn (23 pct.) fikk skriftlige helseregler medsendt hjem.
I 15 pct. (57 barn) fantes sikre adenoide vegetasjoner (falske mandler), store tonsiller (mandler) eller begge deler; på 1/4 blev disse fjernet innen årets utgang.
Det viste seg at hele 51 barn (13,5 pct.) hadde tuberkulose i hjemmet; overensstemmende med det vanlige fantes allikevel ikke et eneste tilfelle av klinisk tuberkulose blandt barnene.
I innpå 5 pct. fantes fysikalia over lungene (bronkitt og asthma).
Tendenes tilstand var den blandt landsbygdens skolebarn vanlig sørgelige: 50 – 60 pct. hadde meget dårlige tenner, 10 pct. av dem alle frembød en samling av tenner som den rene ruinhop, til gjengjeld hadde riktignok ca. 20 pct. udmerkede mest helt cariesfrie tenner.
Pediculosis (lus) observertes i det hele tatt ikke; barnene var riktignok vel flidd for anledningen, men forresten vet jeg ikke å ha støtt på pediculi (lus) i de 2 år jeg var deroppe.
Interesse har kanskje en sammenstilling av resultatene fra de hittil publiserte skolebarnsundersøkelser fra Vestlandet med dem fra en Norlands-undersøkelse (Ustvedts fra Tromsøen) og en av de mange Østlands-undersøkelser (den fra Opdal, distriktslæge Nissen, foretrekkes på grunn av det store antall undersøkte barn.
Nedenstående tabell (Fig.1) taler ikke i favør av Vestlandet.
|
Ulstein |
Hen |
Dale |
Tromsøen |
Opdal |
| År |
1928 |
1926 |
1927 |
1926-28 |
1924 |
| Barn |
375 |
150 |
185 |
203 |
537 |
| Anmerkelseverdige |
35% |
33% |
> 50% |
33% |
20-25% |
| Betydelig undervekt |
22%
|
33% |
28% |
12,4% |
11,2% |
| Helseregler medsendt |
23% |
|
ca. 60% |
30% |
|
| Holdningsfeil |
15%
|
ca.25% |
32% |
ca.40% |
13,2% |
| Henvist til læge |
10% |
|
14% |
|
|
| Tuberkolose i hjemmet |
13,5%
|
7% |
|
10% |
11% |
| Dårlige tenner |
50-60%
|
50% |
80% |
> 50% |
|
Fig. 2 Skjeide krets 222 barn De øvrige kretser 153 barn
| Betydelig undervekt: |
25% |
17,5% |
| Tuberkulose i hjemmet: |
10% |
18% |
| Egentlige holdningsfeil: |
14% |
4% |
| Helseregler medsendt: |
25% |
20% |
| Utmerkede tenner: |
ca. 15% |
ca.30% |
| Elendig dårlige tenner: |
13,5% |
4,5% |
Jeg har dernest delt materialet i 2 grupper og sammenlignet resultatene gruppevis. Den ene gruppe utgjøres av samtlige barn i den tidligere nevnte største skolekrets Skjeide krets med 222 barn; i denne krets må for den aller vesentligste del barnenes forskjellige livsforhold sies å stille sig noget anderledes enn i de øvrige 5 kretser, som tilsammen utgjør den annen gruppe – ialt 153 barn.
I Skjeide krets er, som også før nevnt, skolelokalitetene særdeles lite tilfredsstillende; ennvidere omfatter kretsen for en vesentlig del områder med tettere bebyggelse uten nevneverdig jordvei med småbruk, her finnes endel verksteder, dampskip og lagringsvirksomhet. I et sådant henimot bymessig miljø blir det lett til at dagliglivets vaner og uvaner arter sig noget anderledes og uheldigere for skolebarnene: med fedre arbeidende borte fra hjemmet, lett adgang til butikker og slikkerier, tiltrekning til arbeiderungdommens driven dank utover kvelden o.s.v., altsammen forhold som lett svekker disiplinen i og utenfor skolen og hjemmet, mens i de øvrige skolekretser med mere landlig bebyggelse, småbruk og hjemmefiske, kommer livet for skolebarnene til å bevege sig i mere regelmessige og heldige former.
Resultatet av nedenstående sammenligning synes å røbe følgende av en sådan forskjell mellem livsmiljøet for de 2 grupper (Fig.2).
Til tross for at barnene i Skjeide krets i mindre grad synes å komme fra tuberkuløse hjem og gjennomgående bor i bedre og større boliger, frembyr de en dårligere helbredstilstand. Der er blandt dem 1/2 gang så mange betydelig undervektige, flere ganger så mange med holdningsfeil, og hvad tennenes tilstand angår, husker jeg godt at jeg allerede under undersøkelsens gang blev slått av den store forskjell, som så tydelig fremgår tallmessig av ovenstående.
Det er sikkert ikke urimelig å anta at det også her er slike forhold som uregelmessige spisetider, mere kaffidrikking og mindre melk, mere slikkerier, reking oppe om kvelden med for lite søvn, som på denne måte tilkjennegir sin virkning.
Lillehammer, april 1929.
