Personar

120 treff

Einar Magne Flø er kunstnar. Han har bak seg ei rekke utstillingar og har teke imot prisar for kunsten sin. Mest kjend er han for draumebilda. Han har og gitt ut bøker.

Asbjørn Flø har markert seg som politikar både på kommune- og fylkesnivå. Han har vore ordførar og har engasjert seg sterkt i eldrepolitikk.

Svein Eiksund har lagt ned ein stor innsats i musikklivet i Ulstein gjennom fleire tiår. Mest kjend er han for arbeidet sitt med blandakoret Con Moto som har vore ein fin tilvekst til korlivet i Ulstein.

Terje Eiken har gjort ein stor jobb i korpslivet i Ulstein, som dirigent, instruktør og inspirator. Han er utnemnd til æresmedlem i Musikklaget Ulf.

Per Eide reknast i dag som ein av Norges mest allsidige fotografar. Han har ein BA i fotografi frå West Surrey College of Art & Design i England. Eide starta si profesjonelle karriere då han opna studio i 1981.

Sigmund Bugjerde har markert seg som ein av dei fremste av mange leiarar for friidretten i Hødd – og på regionalt plan. I friidrettskretsar vart han ein institusjon. Han er æresmedlem i Hødd for innsatsen sin.

Mange kallar han «Mister UT himself»; Sigmund Borgundvåg er nestoren mellom skipsdesignarane i den maritime klynga og står bak suksesshistoria til utviklinga av UT-designa.

Thorvald Bjørndal etablerte realskulen i Ulstein. Han hadde si livsgjerning i skuleverket frå 1935 til 1971. Realskulen var for mange det første steget mot høgare utdanning.

Roar Strøm vart fødd i Kristiania 31. mars 1903. Faren var høgsterettsadvokat Oskar Strøm. Mora var Randine Strøm, fødd Vaaler. Begge foreldra var av bondeslekt. Roar Strøm vaks opp på Frogner i Kristiania. Han var fødd med leppe-gane-spalte, noko som plaga han ein del. Han var eldst i ein søskenflokk på fire. Familien var velståande og eigde fleire eigedomar i hovudstaden.

Jan Berset har sete i formannskap og kommunestyre i Ulstein i over 30 år. Han er inne i den tredje perioden sin som ordførar. Han har vore med på ei storstilt utvikling av lokalsamfunnet.

Arthur Osnes var fødd 14.september 1924. Flyet han var med vart skote ned over Tyskland under andre verdskrig ved Hannover 22.september 1943. Alle ombord omkom. Arthur var då 19 år gamal.

Olaus Alme er fødd på Litle Alme i Hareid kommune. Han var ein drivande kraft då Fredheim blei bygd og for å få Sunnmøre Folkehøgskule til Ulsteinvik.

Når eg skal skrive om far sine opplevingar som japansk krigsfange under andre verdskrigen, så er det eg har, ei lita notatbok som eg har arva. Denne notatboka fortel mest om kvar dei var, og kven som kom til fangeleirane, og kven som reiste der ifrå. Eg har difor måtte gå til andre kjelder for å finne stoff om dagleglivet i dei ulike fangeleirane.

Lidvard gjorde til dels vaksen manns arbeid alt frå 8-10-årsalderen. Slik kunne det vere den tida, totalt avvik frå det som er vanleg kvardag for born og unge i dag.

Han er fødd 10. mars 1917. Det er lenge sidan, jammen er han 96 år her han sit og auser av sine historiske kunnskapar med ein presisjon som kunne vere eigna til å gjere ein historieprofessor forlegen. Og han har mykje å lære oss som er litt yngre, og han har svært mykje å lære dei som er verkeleg unge. Det er ein av grunnane til at vi ynskjer å skrive ned litt av dei erfaringane som han har gjort seg igjennom livet, både om barndom, arbeid, krig og fred.

Lidvard sin far var dampskipsekspeditør og kommunekasserar og hotelleigar. I tillegg til dette dreiv han ein revegard som var vanleg som god attåtnæring den tida. Faren var streng med eldsteguten Lidvard.

Denne artiklen er bygd på ein samtale Konrad Myrene hadde med Oskar Garnes. Dette lydopptaket er seinare skrive ned av Kjell Garnes.

Som ishavsskipper har Oskar Garnes levd eit hendingsrikt liv og opplevd mange dramatiske situasjonar der nord. «Vikingen» har fått ein prat med han. Det er ein uvanleg 17. mai han fortel om, og det høvde så meint at det no nett er 50 år sidan.

    No fortel Oskar Garnes:

Johannes B. Osnes var min farfar. Han vart fødd 13.06.1876 og døydde 08.10.1950. Eg var såleis berre 3 år då han døydde, og kan ikkje minnast han. Foreldra til bestefar var Bernt Larsson Osnes og Anne Marta Johannesdatter frå Nesset i Snipsøyrdalen. Då utskiftinga på garden Osnes var ferdig i 1869, var bestefar sin bestefar, Lars Jonson Osnes, ein eldre mann. Han delte i 1871 det nye gardsbruket i to nye bruk. Ein av sønene, Andreas, fekk Gotebakken, og min oldefar, Bern, fekk Gjerdet. I grunnboka står gardsbruket med namnet Fagertun,men på folkemunne har namnet alltid vore Gjerdet. Johannes B. Osnes hadde to sysken. Den eine var Hans B. Osnes (HB), som mellom mykje anna var ordførar i Ulstein. Den andre var Lisa B. Osnes, som var gift på Haugen i Indre Dimna.

Norvald Skeide vart fødd på Skeide  i 1915 og døde i 1986, og var den eldste av 5 brør. Faren, Nils Johanson Skeide, døydde då Norvald var berre 14 år. Dette vart ei hard og vanskeleg tid for familien i byrjinga av 30-åra, og Norvald måtte ta ansvar for mor og søsken, slik det gjerne var den gangen.

15.åring som “Leigdemann”

Eg  vart konfirmert hausten 1915. Då eg ikkje fekk vera med ”Ulf” som sei- dragar i sildefiska i 1916, tenkte eg: ”Eg orkar ikkje å tre haud og bunte ryggar å ”Ulfbuda” fleire vinterar.” Derfor tok eg meg plass som ”leigde- mann” med Hans Dimmen og Iver Skeide. Løna for sild- og torskefiska var kr.150.00 pluss fri kost og hus.

Barndom og ungdom

Olav vart fødd 17.03. 1921 i Ulsteinvik. Foreldra var Sina og Julius Ulstein. Olav var den tredje av seks born, fire gutar og to jenter. Ola, som han vart kalla, var den som alltid skulle prøve ut nye idear.  Han var ein våghals, full av energi og uro. “På- fynstre”, sa far.

Våren 1931 vart mor innlagd på Kysthospitalet i Stavern med tuberkulose. Ho vart verande der i to år. I denne tida, og sidan periodevis, budde Ola hos ulike onklar og tanter. Kanskje var dette omflakkande tilværet i barndommen, og engstelsen for mor, ei årsak til uroa han hadde i seg.

Foreldre: Johannes Hatlø og Petra Bakke Hatlø. Han var bonde, fiskar, snikkar og tømmermann. Det er sagt at Johannes var ein meister med å rigge opp seglskuter, og broren Peter bygde dampbåt med propell og diverse utstyr. Johannes hadde gått i lære i bygnings- og snikkarfaget hjå Olavius Ringstad og var i dette yrket  ei tid. Han reiste ein del på kysten på  ulike anleggsoppdrag. Heime hadde han ei dyktig og samvitsfull kone som tok seg av drifta der.