Kultur

Innhald
223 treff

Eilert Sundt utga i 1855 boken «Dødligheten i Norge – bidrag til kunnskap om folkets kaar».

I ei fantastisk samling av data om folk og aldersutvikling, har han mykje om dødelegheita frå 1825 og framover. Nesten 25% av guteborna døde før dei var 5 år og ca 20% av jentebarna. Dette skuldast mykje dødfødslar og heilt klart ernæringstilhøva i oppveksten. Han skriv:

Til neste år er det 45 år sidan ”Ulstein 2” gjekk på grunn og forliste i Rundesundet. Har laga denne artikkelen no, medan munnlege kjelder som opplevde forliset framleis lever.

Om vi studerer bilete av Ulsteinvik i starten på 1930-talet, vil vi sjå at det er berre ein hovudveg gjennom bygda. For å kome ned på Osnes måtte du om Reiten, og for å kome til Saunes måtte du legge vegen om Skollebakken. Berre bustadfeltet Bugarden åleine har i dag fleire bustadhus enn Ulsteinvik sentrum hadde den gongen. I dei sjøområda som på 1970-talet hadde vorte utfylte til store areal med fast land, var det på 1930-talet sjø, og på eit slikt bilete ville vi lengst inne sjå den såkalla Ringstadpiren med O. Ringstad & Sønners Trævarefabrikk, som seinare vart til Ulsteinvik Møbel- og Trevarefabrikk AS – og endå seinare Skeide Hus.

Det gjekk ei tid før dei heime fekk vite korleis det hadde gått med dei 77 frå Ulstein som hadde vore i krigen. Var nokon falne, eller var dei berre forseinka? Utruleg nok, alle frå Ulstein levde. Ingen var såra. Av 3000 møringar i felttoget, var det berre 18 falne.

Vinteren 1964 starta Elfrid Sæter jentespeidararbeid i Ulstein. Sæter var no tilsett som sekretær i Sunnmøre krins av Norges kristelege ungdomsforbund. Det var på ein av fridagane sine at ho styrte med jentespeidarane. Julefesten ved Sunnmøre Ungdomsskule (snart Sunnmøre Folkehøgskule) vart i 1967 halden i nye lokale og samla mange hundre menneske. Nybygget vart vigsla i mars 1968 samtidig som skulen markerte 60-årsjubileum.

I oktober 1936 kom meldinga om at Norges Farmaceutiske Forening hadde peikt ut Ulsteinvik som ein stad der det kunne vere aktuelt å opprette apotek. Dette var noko folk i kommunen hadde sett for seg i mange år. Vestre Sunnmøre hadde krav på eit apotek ut frå mellom anna folketalet. No kunne dette altså bli lokalisert til Ulsteinvik. Sosialdepartementet godkjende tiltaket i oktober 1938, og no kunne dei lyse etter apotekar. Og slik vart det. Apoteket kom i stand i 1940.

Forfattar: Levd liv 2021

Arnvid Hasund var i perioden 1946 til 1948 redaktør i Sunnmøre Arbeidaravis. Sommaren 1946 blei Hasund konstituert redaktør i Sunnmøre Arbeideravis, og formelt tilsett frå 1947. Rolla som redaktør var kortvarig, og hausten 1948 går han frå stillinga som redaktør. Meir om dette seinare

Arthur Osnes var fødd 14.september 1924. Flyet han var med vart skote ned over Tyskland under andre verdskrig ved Hannover 22.september 1943. Alle ombord omkom. Arthur var då 19 år gamal.

Krigen hadde ikkje vore den same for alle i Ulstein. Somme fekk krigshandlingane heilt inn på livet; andre miste livet eller vart invalidiserte på kropp og sjel. For folk flest hadde truleg den største forandringa vore at samfunnet vart så mykje annleis, regulert og kontrollert. Dei daglege innkjøpa vart rasjonerte på kort og handlebok.

Når kornet var male, mjølet og veden komne i hus, var det tid for å ta ein bakardag i kjellaren. Det var flatbrødet som skulle steikast. Ein bondegard utan store tirar med flatbrød var ikkje for rett å rekne. Brødet vart stabla i tynner eller opptira på ei hylle i buda.

Det eg hugsar, som første barneminne, er nyttårsnatt i 1900. Eg var då vel 4 år. Vi hadde fylgt med til kyrkje, som var pynta med grankvister og masse lys. Vi var på galleriet. Heile kanten var grankvister med lys innimellom. Far leia sangkor, han var forsanger i kyrkja, før der kom orgel, i mange år frametter. Mor døde frå oss 5 barna 24/9-1900. Bjarne 4-5 månader berre.

(Dette er ein litt omarbeidd versjon av ein artikkel som stod i «Jul på Sunnmøre» i 1996.)

I 1926 kom der ei høyring som demonstrerer haldninga i folket, og kanskje også den sterke stillinga til kristendom, kyrkje og bedehus i Ulstein: I 1926 var striden for eller mot brennevinsforbod på det hardaste. Han var også aktuell for kyrkja. Kyrkjedepartementet sende ut skriv med forbod om å halde foredrag for eller mot brennevinsforbodet i landets kyrkjer. Hausten 1926 var det folkeavstemming om forbodet. Dei røysteføre i Ulstein møtte mannjamt opp. Det skal vi straks kome attende til.

Tomta til huset vårt blei utgraven i 1934. Dette var på Osnesgarden, og bruksnummeret vårt vart 107. Far, Karl Johan Hauge, stod som eigar av eigedomen, som fekk det velklingande namnet “Heimro”.

Under utgravinga dukka det opp ei vassåre i atterkant av tomta. Det vart då bestemt å grave ut ein brønn. Det vart sett opp ein kant i ca. 1,25 meter høgde over golvnivået. Brønnen var ca 2 meter lang og 1,5 meter brei. Eit kraftig tredekke vart lagt på toppen. I framkant av tredekket vart det laga ei luke. Sjølve brunnen var om lag 1,5 meter djup.

Tanken om å starte eit nytt bygdeblad var nok at ein ville skape eit meir moderne og aktivt blad, der einspaltene i Vikebladet kunne bytast ut med ein betre layout, og eit meir moderne format. I tillegg ønskte ein at også hendingar og aktivitetar i Hareid kunne kome betre fram. Det vart teke kontakt med Thorkildsen i Vikebladet for å få til eit samarbeid. Dette vart avvist.

Naar jeg har nedskrevet endel gamle bygde­skikke her i Ulstein, er det av to grunde. Først fordi flere har opfordret mig hertil, og dernæst – og det er det avgjørende – fordi det kunde tænkes at være av kulturhistorisk betydning. Det er nøkternt nedskrevet, saaledes som jeg selv har set det, t. eks. bryllupsskikke, eller saaledes som ældre folk har fortalt mig det, t. eks. «om­talsøl» og «be til bustad.» Jeg har hørt det me­ste fra min mor, som i sin tid var flink til at fortælle.

Hasund i mars 1919

Forfattar: Levd liv 2019

Bygdesong er ein song som lovprisar heimbygda eller grenda, og vert ofte framført på 17. mai, ved skuleavslutning eller i andre høgtidelege samanhengar. Dei fleste norske bygder har ein bygdesong, og i Ulstein finn vi bygdesongar i grendene Flø, Ulsteinvik, Hasund/Sundgot, Dimna, Haddal og Eiksund.

I oktober 1964 vedtok Ulstein kommunestyre at det skulle byggjast idrettshall med symjebasseng aust for Ulsteinvik skule. I budsjettet for 1968 var både idretts- og symjehall, hybelhus og pengar til opparbeiding av bustadfelt kome med. I slutten av 1968 kom dei første annonsane i lokalavisa, som fortalde om opningstider for symjehall og badstove. Det skulle bli offentleg bading tre dagar i veka.

Det viktigaste fisket for fiskarbonden utover siste halvdelen av 1800-talet var vintertorskefisket. Båten han brukte, var åttringen, ein låg og heller flatbotna båt med mast og eitt segl. Handteringa av seglet og masta var tungvint. Men etter kvart vart desse båtane justerte, og møringen kom med to master og fem segl. Så kom det dekksbåtar, og enkelte byrja å eksperimentere med motorar. I Ulstein var listerskøyta Svanhild den første med motor. Då Ålesund brann i 1904, stod Svanhild på slipp der og fekk innsett motor på seks hestar. I åra som følgde vart heile kystfiskeflåten i Ulstein motorisert (Johan Ottesen 1987).

Olav Osnes vart fødd 10.07.1916 oppe i Gjerda i Ulsteinvik sentrum. Før krigen var han politikonstabel i Østerdalen og seinare i Volda. I årets utgåve av Levd Liv presenterer me dagbladnotata som Olav Osnes skreiv ned under felttoget i Gudbrandsdalen i aprildagane i 1940.